WanjaVic

Suicide is man's way of telling God:
"You can't fire me - I quit."



.. men et truseinnlegg.

Åååhååå, fyfaen.....

Er det bare jeg som ikke klarer å gå i butikken uten å kjenne et grensesprengende behov for å knuse kneskålene på små drittunger som løper rundt og surver i det uendelige så det jomer utover hele lokalet fordi de ikke får viljen sin? .. Godt mulig jeg er den eneste, men jeg tror likevel jeg alene lett kunne ha gjort nok skade for femti mann når det gjelder støynivået til disse hylende parasittene av noen fittunger som gnager seg innover øregangene mine og gir meg varige kjøttsår i sjela. At det ikke engang skal kunne være mulig å gå på BUTIKKEN i fred og ro uten å måtte ende opp med å grine blod og få lyst til å knyte tauet rundt halsen og takke for seg. Hadde jeg vært statsminister, skulle mitt første prosjekt uten tvil vært å utvikle båndtvang på irriterende unger med ustyrlige raketter i ræva..

- DU DIN!!!"#¤%&/

Det verste er jo at jeg faktisk er jævla flink med unger, problemet er bare at jeg hater de, så det kreves igrunn ganske mye av meg å oppholde meg i deres nærvær over lengre tid uten å ende med å ta halvsalto ut vinduet med den hensikt å knekke nakken på meg sjæl. Jeg kjenner foreløpig kun èn unge jeg med hånda på hjertet kan si at jeg digger, eller nei to, men han ene av de er jeg faktisk i familie med selv, så det skulle jo egentlig bare mangle med tanke på at vi begge har the same blood running through our veins. Han er rå. Også har vi jo selvfølgelig Dennis, som liksom på en måte er kidden min da, selv om det ikke er i menneskeform:

Så ja, nei, ikke faen om jeg skal ha unger. Eller.. man skal vel sikkert ikke se bort ifra at jeg lar meg bli smelt på tjukka en eller annen gang når jeg kommer meg såpass "oppi åra" at jeg gir like mye faen i kroppen min og livet mitt som alt annet, men innen den tid har vi nok vært igjennom hvertfall 3 istider, minst. Dessuten, hvis jeg i det hele tatt skal ha noen unge, så skal jeg ha en sønn (!) med maskulint utseende arvet av sin far og ballene etter mora si.

Dette her for eksempel, kan forsåvidt se ut til å være en helt grei mal:

- hvis man legger til et par småjusteringer.. Den bollesveisen der hører naturligvis ingen steds hjemme, jeg foretrekker helst at ungen min ikke går rundt og ser ut som et voldsoffer for ei hekkesaks. Og hvis man i tillegg bare hadde slengt på'n en caps og/eller en hoodie så hadde han vært rimelig ready to go. Halla.

Denne karen skulle da selvfølgelig ha blitt oppdratt til å ende opp som alt annet enn en standard A4-unge, og det skulle selvsagt ha blitt sørget for at han fikk status som den desidert feteste kidden i gata. Ikkeno sukkersøtt Justin Bieber-eventyr og lyserosa attitude her i gården nei, da kunne man jo like så godt ha født ei jente. Nei ellers takk skaru faen meg ha. Og siden jeg stort sett kan være et jævla barn i hodet selv, så skulle jeg selvfølgelig ha joina gutten ut å leke hemningsløst i både trær og gjørme i all slags vær whenever he wanted. Jeg trenger ikke anstrenge meg for å være drittunge - no problemo.

Men sånn i utgangspunktet: NEI, JEG SKAL IKKE HA UNGER!!!!!

Slenger forresten med et par yummies:

- om nom nom nom.

I går, da jeg skulle legge meg, tenkte jeg; fyyyfaen som jeg egentlig HATER å legge meg.
Og i dag, da jeg måtte stå opp, tenkte jeg; fyfaen som jeg virkelig HATER å stå opp.
Og nå, når jeg tenker meg om; fyfaen som jeg egentlig hater å blogge.
Se å dra dere til helvete ut herfra. Dumme unger. Skaff dere et liv.

"Mvh" Bloggfitta.

Sitter nu for øyeblikket i ro og mak og tar en liten pust i bakken, spiser "middag" og runder det som er av nyheter i diverse nettaviser - og må ærlig innrømme at jeg stusset litt da jeg kom over denne:

- det første jeg tenkte var.. altså, faen til agurknytt??? Har virkelig ikke TV2 viktigere ting å informere samfunnet om enn en random fyr som har drikki seg dritings i en bolig på Jæren? Er det nå jeg skal ringe inn til TV2-redaksjonen og informere de om at jeg synes naboen min er ei kraftig fitte, sånn i tilfelle dèt skulle anses som interessant og ikke minst nødvendig å dele med hele resten av Norge? Etter å ha tenkt meg om to ganger innså jeg jo selvfølgelig at det var snakk om at en bolig stod i brann, men faen a, det hadde virkelig ikke skadet å jobbe litt grundigere med enkelte av overskriftene sine av og til
- det finnes faktisk de som er litt mer open-minded enn gjennomsnittet. Er fort gjort å misforstå.

Sånn ellers kom jeg jo også over denne:

- og kan igrunn ikke si annet enn at jeg er langt ifra overrasket med tanke på hvor i overkant løsslupne og desperate altfor mange er blitt når det kommer til både det å spre beina og få dyppa kjeppen. Folk arver kjønssykdommer av hverandre i hytt og pine som aldri før - som om det skulle være den mest naturlige ting i hele verden, og knasker klamydiapiller som reint smågodt mens sexpartnerne går flittig på rundgang hos hverandre på lik linje med en bolle potetgull. Er det rart folk får AIDS.. Faen meg kvalmt å tenke på hvor ille mange det er som faktisk deler på "godsakene" uten å tenke seg om to ganger. Er sikkert ikke lenge før det blir en selvfølge å selge behandling for kjønnssykdommer i tablettform i hylla for hverdagslige nødvendigheter på Kiwi.........

MEN NU, skal jeg ut og leke litt - ala noe i samme stil som da man var på vei hjem natt til søndag:

Fyllekjøyraren. Råtass vettu. Øøøørn øøørn!!!!!!!!!

 SLANGER PÅ ET FLY.

For å si det sånn, så er jeg i monsterdårlig humør nå. Og for å si det sånn!!!!! så er det jævlig frustrerende at jeg slik det nå ligger an ikke har noen i umiddelbar nærhet som jeg enten kan slå eller vri om nakken på med veldig god samvittighet. Det ville nemlig vært jævlig tilfredsstillende for øyeblikket. Noe sier meg vel egentlig at jeg for lengst burde ha investert i en solid boksesekk som kan stille til disposisjon de gangene det skulle klø hemningsløst i både nerver og knyttnever som følge av ting som irriterer meg så grenseløst at jeg facepalmer med begge hender og tar backflip på flat bakke.

Må si jeg rett og slett lurer litt på hvordan jeg skal klare å få fullført de avtaler og ærender som står på planen i morgen også, med et så til de grader grensesprengt sint-o-meter trøkt så langt faens oppi endetarmen at det klør i ganen. Lurer nesten på om jeg bare blir inne jeg ass, siden det tross alt er spådd Trondheim over faens alt i morra. Hælvette..

Sånn ellers sitter jeg for øyeblikket og chillern, så langt det riktig nok lar seg gjøre, med denne her:

 På en eller annen merkelig måte fungerer den som en slags terapi for meg whenever I'm irritated.
You know, I will survive. I'm independent, jeg klarer meg. Anyway, nå tror jeg at jeg velger å ta med meg Dennisen min, parkere tøfla for kvelden og gå og legge meg. Så kanskje man ser på tilværelsen med litt mindre hissige øyne når man våkner i morgen. Natta, med mindre vennlig hilsen meg og katta.

Så langt i dag har det jo gått slik det selvfølgelig måtte gå.. Det er dagen derpå, og det føles som om jeg har hele jævla birkebeinerrennet x3 bak meg. Trøtt, sliten og jævlig og ser ut som en godt over middels herpa utedass både på håret og i trynet. Er mildt sagt så forbanna tom for energi for øyeblikket at jeg faktisk kunne sovna pladask midt i veien hvor som helst, når som helst, med blytung, siklende tunge hengende nokså uglamorøst ut av munnen. Kunne sikkert ha sovna tvert i armene til utenriksminister Jonas Gahr Støre også, enda så mye jeg hater han..

Apropo det å sove.. Husker en gang jeg sov på hotell et sted i utlandet her for noen år tilbake, hvor brannalarmen mot alle odds gikk midt på svarte natta og jeg da bråvåknet av den forferdelig skrikende og ulende lyden som regelrett skar seg nådeløst innover øregangene mine. Det verste var at jeg på det tidspunktet var så forbanna trøtt, gretten og altfor keen på å sove mer, at jeg planta puta irritert og bestemt over øret mitt for å overdøve lyden slik at jeg kunne få sove lenger, vel vitende om at det faktisk var brannalarmen som gikk. Samma faen, jeg skal sove mer, så får jeg heller bare brenne inne, var faktisk tankene som noe tåkebefengt dog blodig seriøst gikk igjennom hodet på meg akkurat der og da. Og der ble jeg også liggende. Enda flaks for meg at det i ettertid viste seg å være falsk alarm..

HEH.

Sånn ellers kan jeg meddele at jeg er driiitlei alt og alle og hele Lillehammer nå egentlig, med noen få unntak såklart. Folk her generelt er så jævla parkerte i huet at det gnager i stykker nervene mine og gir meg sporadiske spasmer med meget ubehagelige ettervirkninger. Akkurat nå føler jeg faktisk aller mest for å teppebombe hele dritten for så å sette meg ned og grille en shitload med pølser på flammehavet som står igjen. Jesus christ, er det rart jeg hater folk..

Så, når man da innser at man faktisk har prestert å bosette seg i verdens rævhøl, må man pent bare lage sin egen moro. Her har jeg fiksa meg skyss hjem fra nach, noget alternativ vel å merke, men det var likevel det lille ekstra som skulle til for å gi meg en relativt lykkelig slutt på kvelden:

 Kamerakvinnen er riktig nok litt i overkant beruset, noe som forklarer hvorfor hele shiten er feil vei.

Og sånn avslutningsvis vil jeg egentlig bare si:
sug meg.

Klokka er nå 13:28, og jeg er hyper. Kjenner det derfor blir fullstendig uaktuelt for mitt vedkommende å ikke drikke seg delvis shitings i løpet av kvelden. Har så drøyt mye energi å ta av i dag at jeg nærmest skyter rundt alene i leiligheten her med kinaputter i ræva og slædder i alle svinger med konstant brølende monsterlættis. Stakkars naboene her må jo tro det har revna fullstendig mentalt for meg, ser jo sikkert ut som et jævla freakshow av en annen verden fra utsiden.

- Syke barn leker best. Med brannsår på kneet.

But then again er nok ikke dette det verste naboene mine har sett av meg i løpet av det siste året,
man kan trygt si det sånn at de når det gjelder meg har vært ute i hardt vær før.

Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk han her gir et ganske så greit bilde
av hvordan jeg har det akkurat nå:

"Be yourself" is about the worst advice you can give some people?

Sånn avslutningsvis er det bare å ta kontakt for å få sitte på med drekkabilen i kveld.
Den går sikkert sånn etter klokka 18.00 en gang.

______________¶___
| D R E K K A!!!! ||l ""|""\__,_
| _____________|||__|__|__|]     TUT TUUUT!!
(@)@)*********(@)(@)**(@).    

Det får'n si.. Jeg våknet nå, og innser da etterhvert at jeg faktisk har sovet helt siden jeg slokna rundt... wait for it... 5-tiden i går kveld (!!!) Har da tydeligvis sovet meg både fredelig og komabefengt igjennom alle de tre alarmene på mobilen min som uler verre enn skadeskutte villdyr, hvilket betyr: ALLE planer og avtaler --> strake veien rett i dass. Faen svarte, jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig..

MEN, da kan jeg da ihvertfall skryte på meg å være uthvilt nå, og sånn delvis klar for å ta fatt på helgens festligheter - hvis det i det hele tatt skulle finnes noen vel å merke. Drømte forresten at jeg var på date med MacGyver i natt. Vi spiste romantisk middag ute på italiensk restaurant på hans regning, før vi dro hjem til han (som bodde på hybel!!!). Anyway - han ville pule, det ville ikke jeg, han ble sur og jeg stakk hjem. Jaja, fikk da ihvertfall gratis middag.

Greit nok at jeg var hodestups forelska i fyren da jeg var 6 år, men det eneste jeg faktisk kan finne tiltrekkende på dette bildet den dag i dag er skinnjakka. Kunne riktig nok ha trengt ekspertisen hans de gangene jeg sitter på toalettet og selvfølgelig finner ut litt for seint at jeg er tom for dopapir, men ellers er han ikke lenger mye interessant i mine øyne. Den sveisen hans ser jo forsåvidt også ut som et eller annet uidentifiserbart dødt dyr som har blitt brutalt rygga over av gressklippern.

Sånn ellers kunne jeg veldig gjerne tenke meg å vite hvilken RASPEBALL av et gigantrævhøl det er som vil meg så vondt at vedkommende har meldt meg på Paradise Hotel??? DÈT skjer ikke. Du det gjelder kan ihvertfall være trygg på at jeg ikke vil komme til å la dette gå ustraffet hen.

Den svei.

Må innrømme at jeg desverre fikk så akutt lættis at jeg smalt bakhodet i veggen bak meg idèt jeg kom over denne overskriften.. Snakk om å ta "saken" i egne hender. Dama har jo faktisk satt til livs det jeg selv mange ganger bare har kunnet drømme om å gjøre med de så altfor mange rusletissene der ute. Og andre også forsåvidt.. For det skal vel ikke akkurat skyves under en stol at jeg ved flere anledninger har følt et grensesprengende behov for å male husveggen med hjernemassen til enkelte hunkjønn også, men i motsetning til denne dama kan jeg heldigvis skryte på meg å ha litt høyere impulskontroll. Bortsett fra den gangen jeg ble så forbanna at jeg knakk tastaturet mitt i to da, selvfølgelig. Da er jeg faktisk ganske sikker på at man kunne se satan i øynene mine..

Tror ikke jeg er mye søt når jeg er sint.. Heldigvis er det ytterst sjeldent det skjer.

Tror forsåvidt også jeg skal være meget takknemlig for det faktum
at jeg ikke har gønnere annet enn i diverse smykkeformer..

.. ellers kunne det vel fort a blitt ei stund i buret på meg og.


Men over til noe annet. Dette er hva jeg for øyeblikket sitter og koser meg med:

- skal sies at jeg digger rådyret (?) som legger seg ned og breaker fra 1:25 og utover.
Han har skjønt det.

Bare for å ha det på det rene.. Da jeg opprettet denne bloggen bestemte jeg meg i utgangspunktet for at denne skriveblekka ikke skulle inneholde noe som helst av altfor personlig relaterte saker, snarere tvert imot, hvilket var noe jeg hadde regnet med at de fleste av leserne her inne faktisk var inneforstått med. Men siden dette her nå omhandler et såpass alvorlig tema, føler jeg nesten at jeg ikke har noe annet valg enn å ta det opp, slik at jeg får ryddet opp i de misforståelser som nå måtte være ute og gå.

Det er visst mange som har vært innom bloggen min det siste døgnet, en del fler enn hva jeg hadde forventet, og selvfølgelig er det jo alltids noen sarte sjeler som finner noe de reagerer på. Jeg fikk i går en melding med beskjed om at jeg hadde kommet med en høyst unødvendig kommentar her inne med tanke på hva som har skjedd her i nærområdet nå nylig - de som er bosatt i Lillehammer og omegn vet godt hva det er snakk om, så jeg går ikke noe nærmere inn på det. Det som da ble reagert på var tydeligvis følgende:

"Anyway, what's been up siden sist? Ikke en dritt. Dette er kanskje den kjedeligste sommerferien jeg har måttet lide meg igjennom på mange år. Alle har daua over alt, alle surver og klager på at det ikke er en dritt som skjer i denne byen mens det likevel ikke er en eneste sjel som prøver å ta initiativ til å gjøre noe med det. Evneveike rasshøl."

Jeg vet foreløpig ikke hvilke jenter dette dreier seg om, men det var da noen som hadde gjort nettopp dette om til en snakkis, og da tydeligvis konkludert med at jeg ikke bryr meg om tragedien som nylig har skjedd. Som jeg har gitt uttrykk for tidligere; dette er IKKE en personlig følelses-blogg på noen som helst måte, ting av den typen som skjedde i helgen havner ikke her inne og vil ikke bli skrevet om - det trodde jeg de fleste som har pleid å lese denne bloggen, og de som kjenner meg, faktisk hadde skjønt med tanke på alt det meningsløse drittet som står skrevet i det uendelige her. Det er jo absolutt ingenting her inne som har rot i noe som helst som kan kalles fornuft. Jeg skriver ikke for å bli tatt seriøst, men rett og slett for å få et lite avbrekk fra alt og alle i hverdagen, alle stadige seriøsiteter og standard tema og drama, ved å bare kunne rable ned masse meningsløst bullshit som faller ned i hodet på meg akkurat der og da om helt overfladiske ting, og ha en litt uhøytidelig hyggestund for meg selv. Og for å være helt ærlig trodde jeg da virkelig ikke at det var så mange local people som pleide å kaste bort tiden sin her inne.

Denne bloggen ble opprettet av èn eneste grunn, og det var for selv å kunne ha et såkalt "fristed", hvor jeg kan få være meg selv og få lov til å benytte meg av den humoren JEG trives med. Jeg mener at det ikke bør trekkes paraleller mellom det som skjer av tragiske ulykker og lignende rundt omkring i samfunnet og en ytterst useriøs blogg - det som skjer på det private plan hos mine bekjente og hva som foregår i deres liv har overhodet INGENTING med en random blogg å gjøre. Jeg føler da ærlig talt ikke at jeg har noe som helst rett til å skrive om venner og bekjentes tragedier her inne heller.

Det at det skal gå an å henge seg sånn opp i noe som i mine øyne er såpass bagatellmessig, hele bloggen og all useriøsiteten her inne tatt i betraktning, blir for meg litt for paranoid tankegang. Slik jeg ser det er det nå ett ord/èn setning som har blitt tatt fullstendig ut av sammenheng og blitt blåst helt ut av proporsjoner. De som har tittet innom bloggen min før vet godt at det ofte er en del useriøst og hardt språk her inne, som til mitt forsvar blir brukt i helt meningsløse sammenhenger. Så de som da vet med seg selv at de blir lett traumatisert og er svært fintfølende av natur, er det faktisk ikke verre for enn at de bare kan la være å frivillig klikke seg inn her for å lese.

Som mange vet har jeg selv mistet en av mine aller nærmeste, riktig nok grunnet selvmord, men det hindrer allikevel ikke meg i å benytte meg av såkalt galgenhumor nærmest på daglig basis. Jeg spøker stadig vekk med det å ta livet av seg, for helt latterlige grunner, og det har jeg opptil flere ganger vært vitne til at de aller fleste av mine venner også gjør ubegrenset, selv i mitt nærvær. Skal man være nødt til å utelukke alle ord fra sitt vokabular som på noen som helst måte skulle kunne linkes til tragiske hendelser, er det faen meg mange som kommer til å slite.

Jeg pleier ofte å sitere Gandhi i stunder som dette:
If I had no sense of humor, I would long ago have committed suicide.
Humor hjelper meg å takle hverdagen, og er i mine øyne den beste medisin når livet går en imot.

Blar man seg litt tilbake på Facebook-profilen min, kan man blant annet finne igjen dette fra
fredag 8. Juli, altså FØR ulykken tok sted søndag morgen:


Dette er ord og uttrykk jeg bestandig har pleid å bruke både titt og ofte, og jeg vet svært godt at jeg er langt ifra den eneste. Det som menes med setningen det nå har kommet reaksjoner på, er rett og slett at alle rundt omkring har daua i ferien i den forstand at ingen gidder noen ting, folk er generelt så jævla kjeie og tiltaksløse om dagen, og har vært det lenge, men ser allikevel sin rett til å passivt sitte og surve og klage over at det ikke er en dritt som skjer av festlige aktiviteter i denne byen lenger - jeg trodde ærlig talt ikke at det skulle være mulig å misforstå den. Det å konkludere med at jeg ikke bryr meg om ulykken som skjedde i helgen med dèt alene som utgangspunkt, synes jeg blir for tynt grunnlag å dømme på. De som i det hele tatt kan "skryte på seg" å kjenne meg vet godt hva som gjelder, og at jeg har dyp medfølelse for de som er rammet av dette. Jeg hadde da aldri i verden av eget initiativ reist frivillig oppover mot Vinstra for å vandre i timesvis langs elva til langt på natt for å hjelpe til med å lete etter jenta om jeg ikke hadde brydd meg, det sier seg selv. Så vet vi det.

Men for all del, de det måtte gjelde må selvfølgelig gjerne bare fortsette å snakke for min del, om de ikke er i stand til å se saken fra mitt perspektiv. De som kjenner meg (godt nok) vet som sagt meget godt hvordan ting ligger an, så at andre i det hele tatt har behov for å gå rundt og ta standpunkt på vegne av meg blir rett og slett for dumt. Man skulle da virkelig tro det var både bedre og viktigere ting å ta seg til, selv om vi bor i Lillehammer. Det skal riktig nok også sies at det ikke foreligger noen sure miner fra min side som følge av dette her - det har jeg helt enkelt ingen interesse av å bruke energien min på. Just had to say what needed to be said, så får de som eventuelt måtte føle behov for å være furt på meg nå bare få lov til å være det.


Når det er sagt; Alle dere som er rammet av dette, dere har selvfølgelig hver og èn min aller dypeste medfølelse. Det som har skjedd er uten tvil forferdelig trist og uvirkelig, og noe jeg overhodet ikke unner noen å måtte gå igjennom. Mine varmeste tanker går til dere.

Det er jo for de fleste opplyste mennesker en kjent sak at for hyppig bruk av avføringstabletter er avhengighetsskapende og skadelig for tarmsystemet. Bruker man mer enn anbefalt dose over lengre tid kan dette føre til at man da rett og slett ikke lenger vil kunne være i stand til å tømme seg normalt uten disse tablettene. Ulempen da er jo at det faktisk koster rundt 200-lappen for èn pakke - så hva gjør man da om man er blakk og tom for stæsj? "Nei faen ass, hakke råd til å drite" ?

Forresten så ønsker jeg meg sånn her dopapir mer enn ganske mye annet:

Tørke seg i ræva med George Bush ville jo mildt sagt vært fordømt tilfredsstillende
på alle mulig tenkelige måter.

Leste også et sted her for litt siden at det var noen som like etter fødselen hadde søkt om å få kalle datteren sin Klossetta! ... HOLY MOTHER OF GOD, YOU GOTTA BE SHITTING ME? Da er du passe nedsnødd i huet ditt med noko ekstra attåt. Eventuelt må du bare hate ungen din noe jævlig som egentlig bare skulle vært en blaut sprut på lakenet. Eller så er det vel rett og slett bare ikke alle som er oppegående nok til å kunne se likheten mellom et slikt "navn" og et finere ord for det man gjør sitt fornødne på aka vannklosett skråstrek klosett - eller dass, som man ofte sier på godt norsk. Selvfølgelig endte jo de to skadeskutte foreldrene opp med å få blankt avslag på søknaden sin, og enda godt er det så jentungen slapp å bli plukka ut som number one mobbeoffer allerede første skoledag for så å ende opp på trygd i voksen alder i selskap av Amanda Diarèa Larsen, Klamydia Reinhartsen og Nina Toaletta Eng. Av og til lurer jeg faktisk litt på om folk flest er lamme fra nakken og opp..

- I CAN COUNT TO POTATO.

Forresten, det kan umulig bare være jeg som synes den nye sidebar chat'n på facebook ser ut som noe som har blitt røska ut av rassen på ei reke? Ser jo ut som et jævla juletre! Jeg må ærlig innrømme at det er lenge siden noe har irritert meg så grusomt langt inni sjela som denne nye pesten av en oppdatering de i disse dager kaller en "forbedring". Selv holdt jeg på å makulere pc'n min da oppdateringen viste seg å være et faktum før jeg slo hjul ut vinduet fra andre etasje.. Faen ta. Facebook har virkelig stupt kråke strake veien ned i helvete for min del, og kan like gjerne bli værende der. Og for å si det sånn!!!!! så kan Mark SUCKerberg suge meg. Hardt. Jævla nerd.

BRB spille blokkfløyte med ræva.

Hællæ.

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg sitter her og "blogger" i skrivende stund.. Eller jo, jeg gjør det jo selvsagt fordi jeg aner tendenser til kjedsomhet i skrivende stund og fordi jeg har litt for mye dritt på hjertet i skrivende stund (som alltid), men sånn ellers har jeg jo egentlig for lengst bestemt meg for at mitt navn overhodet ikke lenger skal være synonymt med "blogging". Men what the hell. Jeg tar løpefart og driter i det.

Et lite spark i baken har det jo forsåvidt også vært med meldinger fra gamle, trofaste lesere som den siste tiden har gitt uttrykk for at de faktisk savner pisspreiket mitt her inne - hvilket jeg selv riktig nok velger å anse som noget bekymringsverdig.. Noe sier meg at dere faktisk bør komme dere ut i frisk luft, snarest. Men uansett, småkoselig.

Anyway, what's been up siden sist? Ikke en dritt. Dette er kanskje den kjedeligste sommerferien jeg har måttet lide meg igjennom på mange år. Alle har daua over alt, alle surver og klager på at det ikke er en dritt som skjer i denne byen mens det likevel ikke er en eneste sjel som prøver å ta initiativ til å gjøre noe med det. Evneveike rasshøl. Kort oppsummert kan man vel si det slik at dette er de gjeldende tilstander på Lillehammer nowadays:


Men selvfølgelig, noen lyspunkt dukker det jo opp innimellom,
uten at det er så voldsomt mange av de. Jeg har for eksempel kjøpt meg nye ringer:

Og tatt ny (og min siste) tættis:

Og kledd meg ut som katt:

- skitten sådan.

Hengt litt med Charlie Sheen har jeg også tatt meg tid til
- I had to, han maser så jævlig:

Jeg har også fått tatt min etterlengtede intimpiercing, i hetta over der du ble klemt ut av morra di. Å legge ut bilde av denne er jo selvfølgelig uaktuelt, så derfor har jeg i stedet funnet et par eksempler på google. Min lille elskling er ca. nøyaktig likt plassert som disse to:

- forskjellen er at jeg har to bittesmå blingblings aka blanke diamanter, begge i samme størrelse, i tillegg til at jeg heldigvis med god samvittighet kan si at høna mi ikke ligner på noen av disse. Piercingen ser ganske så annerledes ut på meg, og takke faen for det.

 Også har jeg pult litt. Og drikki meg drita. And wasted some time med de taletrengte apene på to bein jeg kaller venner. Bortsett fra det drukner man i regnvær på daglig basis og er stadig så uheldig at man ufrivillig observerer nabo'n sprade rundt i baris. Det er IKKE et fredelig syn for øya. Tror vel magen hans må være det sikreste tegnet på at tyngdekraften faktisk er tilstedeværende. Men han er grei da. Dessuten tror jeg faktisk han er den eneste i hele nabolaget som ikke er overbevist om at jeg er fullstendig gal. - Det kan jo riktig nok også være fordi han ikke bor slik til at han kan se rett inn i stua mi.. Men ja.

Uansett, drit og dra. På gjensyn.

I dag skal jeg seriøst ikke gjøre en dritt. Eller, denne HELGA skal jeg seriøst ikke gjøre en dritt. Orker ikke, gidder ikke, vil ikke. Kan nesten virke som om jeg har utviklet en eller annen form for kronisk avsmak for sosiale aktiviteter i disse dager, jeg orker rett og slett ikke tanken på å være sosial - jeg går mye gjerne heller og drukner meg i mitt eget spy med sykkelhjelm på hodet. Da er det jammen flaks for meg at jeg trives så jævlig godt i mitt eget selskap som jeg faktisk gjør. Jeg kan nemlig sitte og le hysterisk for meg selv i timesvis uten stans til krampa tar meg fordi jeg synes jeg selv er så forbanna morsom, herregud jeg elsker meg selv. Jeg prøvde til og med å inngå et forhold med meg selv på facebook i går, noe som selvfølgelig ikke var mulig siden facebook er et jævla epletre. Fuck facebook.

Men, nu velger jeg å ta meg den frihet å lene meg tilbake i hjørnet av senga negravd i dyner (ja, flertall) med sjokomelka mi, og leve meg helt og holdent inn i min egen verden med Avenged Sevenfold - A Little Piece of Heaven på full guffe i øra. Denne himmelsk korka musikkvideoen kombinert med det ytterst syke faenskapet av en tekst leads me to complete satisfaction. Får aldri nok. Se, hør og NYT:

Var nettopp på butikken for å handle inn litt diverse nødvendigheter; nærmere sagt 4 liter Litago sjokolademelk utelukkende til meg selv. Wanja er nemlig av typen permanent avhengig, og risikerer helt enkelt å ende opp som et overeksplosivt hespetre av en annen verden om hun ikke får sjokomelka si om morgenen.

Anyways, da jeg går for å betale, sitter det da en litt halvglætt, småkeeg dude med håret smurt godt bak ørene og supersleiken dratt langt nedover nakken i kassa. Jeg kjenner jeg blir akutt kvalm, og at frysningene sprer seg som AIDS i Afrika langt nedover ryggen på meg. Jeg graver frem lommeboka mi, og prøver å unngå blikkontakt med livet som innsats i håp om å få slippe å veksle så mye som et ord med freakshowet som sitter der og slår inn varene mine med et noe småskeivt glis. "Du liker sjokolademelk, ser jeg? Hehehe", klarer jo seff faggoten i kassa til slutt å lire av seg. NEI SERR???, tenker jeg stille for meg selv mens jeg kjenner alle molekylene i kroppen min bobler over av grov irritasjon over at han i det hele tatt MÅTTE åpne kjeften sin. Jeg klarer likevel mot alle odds å svare med et fattet ja, før jeg tar med meg varene mine og nærmest traver ut av butikken med den hensikt å komme meg vekk så fort som overhodet mulig før det skulle ende med å revne mentalt for meg. Hadde jo selvfølgelig tenkt til å rope HOMO før jeg gikk, men da er jeg nesten stygt redd wannabe Mr. Bærum ville hunted me down og slått meg med veska si, så jeg droppa det.

Forresten så er jeg egentlig en katt, for de av dere som ikke visste det:

Women and cats will do as they please,
and men and dogs should relax and get used to the idea.

JEG HATER POST. Nesten like mye som jeg hater ignorante fitter og nervegnagende, irriterende drittunger. Er aldri noe ålreit å få i posten lenger, bare bitchslaps av noen regninger og shitloads med totalt uinteressant reklame. For ikke å glemme de fryktinngytende årlige invitasjonene til nåtidens naziorganisasjon aka tannlegen som nesten literally makes me crap my pants every time. Jeg slår i min deiligste fantasi inn trynet på postkassa mi hver èneste dag, og føler meg seff jævlig mye bedre etterpå.

Men, jeg har den senere tid faktisk klart å komme frem til en konklusjon aka logisk forklaring jeg skal klare å lære meg å leve med... Årsaken til at jeg får utelukkende rævva post må jo rett og slett være fordi postmannen stjeler alle fanbrevene mine, det er jo obvious. Faen til taper. Lurer på om jeg faktisk skal vurdere å boikotte alt som har med posten å gjøre i aller nærmeste fremtid også. Av og til mistenker jeg faktisk samfunnet for å ha dannet en eller annen form for sjuk sammensvergelse for å gjøre hverdagen så sur for meg som overhodet mulig. Vit at dere er et drøss med sosialt tilbakestående jøder hele gjengen som ikke engang Josef Fritzl ville beisa over selv om dere hadde vært de biologiske døtrene hans. Kjett.

Og ikke nok med det, jeg føler faktisk at Hydro undervurderer meg unødvendig mye i disse dager også. For hver gang jeg kommer snublende shitings og monstersulten inn på Hydro sent natt til søndager, slenger penger på disken og ber om den STØRSTE burgern de har, tar mannen i kassa betalt for den MINSTE og gir meg den MINSTE jævla burgern de har. Takk skaru faen meg ha, er det virkelig helt utenkelig for enkelte at ei blondine i kjole faktisk kan være i stand til å måke i seg en hel 300 grams burger??? Herregud som folk suger, jeg holder ikke ut det her lenger. Jeg må sånn serr rekke å ta livet mitt før jul...

HEH, LONG TIME NO SEE? Til tross for at blogging for lengst har gått jævlig ut på dato og jeg i bunn og grunn aldri har likt å innrømme at jeg faktisk har en såkalt blogg liggende somewhere, har jeg nå bestemt meg for å vende litt tilbake, iallefall for en liten stund... kanskje. Saken er nemlig den at jeg er i usedvanlig dårlig humør om dagen, uten at jeg helt er i stand til å kunne sette fingern på hvorfor. Drittlei alt og alle - til og med facebook, mat og helgefylla. Jeg er for tiden kronisk bitch, og liker stort sett ingen. Og siden jeg i denne sammenheng nå har valgt å boikotte facebook for en periode og derfor ikke kan spre dårlig stemning der inne med statusoppdateringene mine, må det derfor ut her med den hensikt å kunne forebygge et eventuelt kritisk raseriutbrudd i nærmeste fremtid.

So, what's been up lately? Hvis jeg skal snakke for meg selv, så har jeg blant annet vært enormt blakk en periode nå den siste tiden. Jeg har for å nevne noe måttet spise melk og lompe til middag og tørke meg i rævva med servietter. Da lo jeg ikke. Men sånn ellers har det jo selvfølgelig kun gått i gleden... (heeeh, good one). Faktisk talt har alt en så enorm tendens til å gå meg så jævlig på nervene i disse dager at jeg snart vurderer å ta salto fra brua. Alt fra... okei, jeg gidder seriøst ikke ramse opp alt, men jeg presterte til og med å si til mamma her om dagen at folk generelt irriterer meg så grenseløst at jeg ønska meg helautomatisk maskingevær til jul... jeg endte opp med å være den eneste som lo. Kanskje like greit.

Jada, nå er det sikkert ikke grenser for hvor mange tanker som måtte surre rundt i hodene på enkelte av dere om hvor mye Wanja surver og klager for absolutt nada, men da vil jeg veldig gjerne be dere keep in mind at det faktisk ikke er min livsoppgave å behage dere på noe som helst vis. Jeg liker mest sannsynlig ingen av dere uansett og kunne derfor aldri i livet hatt glede av å foreta meg noe som skulle tilfredsstille andre enn meg selv. Now if you'll excuse me, jeg har behov for å skrike til meg selv og rive meg i håret før jeg sovner i mitt eget spy. På gjensyn.

(Ser forresten på statistikken at det er flere av dere som fremdeles er innom her daglig
even though jeg ikke har "blogget" siden kronprins Haakon gikk i bleier
- hva faen er det dere egentlig driver med her inne???)

Er det ikke bare helt vidunderlig med kronisk humørsyke mennesker som til enhver tid brått bestemmer seg for å bli grundig sure for nada? :) Personlig ville jeg nok meget lite sannsynlig klart meg gjennom livet uten denne type menneskers sykelige behov for å forsure og forsøple min egen og andres hverdag. Er det noe jeg virkelig verdsetter så er det nettopp disse menneskene med den helt unike evnen til å ødelegge stemningen hvor enn de beveger seg, og som alltid står beredt til å surve rassen av seg hvis ikke alt skulle vise seg å foregå kun på deres egne premisser. Dagen blir liksom ikke helt den samme uten det å kunne få bruke unødvendig masse tid og energi på å prøve å behage de som har bestemt seg for å sitte fastgrodd i et hjørne og furte på seg mentale gnagsår for no valid reason at all. You guys make my day - hva skulle man egentlig gjort uten dere?

Noen ganger får jeg bare disse øyeblikkene.. hvor det føles som om det regelrett koker over i hodet på meg. Hadde det i det hele tatt vært fysisk mulig hadde det nok i dette øyeblikk stormet massive mengder røyk ut av øra på meg, og hovedpulsåra i panna mi ville vel mest sannsynlig ha eksplodert by now. Jeg klarer riktig nok ikke å sette fingern på nøyaktig HVORFOR jeg er så forbanna som jeg er at the moment - det har seg bare slik at jeg er det, enkelt og greit. Eller, egentlig mistenker jeg vel at dette mye kan skyldes det faktum at jeg har en veldig stygg tendens til å undertrykke alt av sinne hos meg selv når det skulle duppe opp, rett og slett fordi jeg ikke liker å være sint - noe som gjør at det over tid lagres opp enorme mengder raseri i meg som da selvfølgelig også må ut en eller annen gang. Det er tross alt grenser for hvor mye sinne man kan klare å fortrenge før begeret til slutt renner over.

Og nå kan man vel trygt si det sånn at begeret er fullt, uten at det på noen som helst måte ville være noen overdrivelse. Jeg er for øyeblikket mildt sagt dritforbanna, og alt, absolutt ALT provoserer meg så langt til helvete at det gjør fysisk vondt i kroppen min. Honestly takker jeg virkelig the man upstairs for at jeg faktisk har en blogg jeg kan uttrykke det eksplosive sinnet mitt overfor, slik at jeg slipper å la det gå utover eventuelle andre - jeg tror nemlig ikke det ville være noen direkte drømmesituasjon å være noe target her i gården akkurat nå.

Det gjør vel ikke akkurat situasjonen så jævlig mye bedre at alt går i sneglefart for gutta våre nedi Kongo heller.. Gutta skulle som tidligere nevnt for lengst ha vært overflyttet til hovedstaden Kinshasa i forbindelse med at planen deres nå er å anke saken opp for den militære høyesterett - men dette har jo selvfølgelig enda ikke skjedd. Nå har det seg da slik at når det skulle foreligge en eventuell rettskraftig dom som resultat av ankebehandlingen i den militære høyesterett, vil det etter ryktene kunne settes igang en utleveringsavtale - men for at dette i det hele tatt skal kunne bli et faktum er gutta da nødt til å tape saken! Hvis de vinner, må saken da opp igjen i Kisangani - noe som da mest sannsynlig vil komme til å ta måneder å gjennomføre, og som ikke minst mest sannsynlig vil ende opp med å bli en ren reprise av all galskapen som har foregått der nede frem til nå.



Det sies at dommen ikke kan endres på i høyesterett, men at det bare er eventuelle feil i saken som kan avgjøres, og at saken da i så tilfelle kan sendes tilbake for ny behandling. Som Tjostolv Moland's far selv sier er jo denne såkalte "rettsaken" ene og alene kun bygget på feil - etterforskning, prosedyrer, svindel med beviser, bøllete opptreden av både aktor og dommer, renspikket rasisme, overtramp ved medisinsk behandling, tortur, brudd på menneskerettigheter og ikke minst dommere som selv sitter og sover i retten, men som likevel kommer frem til lange remser med dødsstraffer som konklusjon - bare for å nevne noe..

Det snakkes nå om at høyesterettsdommen muligens kan kunne komme i enten mai eller juni - og hvis saken da i etterkant eventuelt må opp igjen i Kisangani, vil det vel da i tillegg også gå enda tre til fire måneder. Spørsmålet da er jo bare om gutta faktisk klarer seg så lenge før de skulle bli syke igjen? Og skulle en ny runde med sykdom ramme dem der nede i nærmeste fremtid, kan de da kunne regne med å få medisinsk hjelp? - sist gang ble jo deres egen lege der nede brutalt arrestert for å ha prøvd å hjelpe og behandle dem (!)



Tiden arbeider imot dem, det er det liten tvil om.. Men, jeg velger likevel å ha tillit til at ting til slutt vil ordne seg - det er rett og slett ikke noe alternativ at gutta skal måtte ende sine dager der nede som konsekvens av kongolesernes åpenbart totale mangel på mental oppegåenhet og intelligens. Innerst inne vet jeg at de en dag vil få komme hjem igjen, jeg bare vet det - noe annet aksepterer jeg helt enkelt ikke.

Jeg har også fått inntrykk av at det den senere tiden stadig er flere som faktisk har innsett hva som virkelig foregår der nede, noe som oppriktig talt ikke kunne gledet meg mer. Samtidig må jeg si at jeg har ufattelig stor respekt for både gutta og deres familier som holder ut all denne galskapen - vit at jeg er forbanna stolt av dere alle sammen. Må også nevnes at jeg sist fredag hadde en utrolig flott dag med søsteren til French i Oslo - hennes tilstedeværende mot og styrke til tross for den enorme påkjenningen hun har blitt påført som følge av dette det siste året kan rett og slett ikke kategoriseres som annet enn høyst beundringsverdig.

Once again, jeg får pokker ikke sove - story of my life. Klokka er dritmye, og jeg skulle egentlig vært jævlig trøtt for jævlig lenge siden, men likevel sitter jeg nå her og føler meg nærmest like oppegående som et speeda barn med diagnosen ADHD som utgangspunkt. Og siden det nå har seg slik at jeg i dette øyeblikk kjeder meg noe så forbanna langt inni gamprævva, skal jeg faktisk strekke meg så langt som å komme med en aldri så liten innrømmelse jeg aldri hadde sett for meg ville komme til å bli et faktum: JEG har faktisk sett på Paradise Hotel i natt (!!!) Bare èn episode riktig nok, men det er likevel nok til at jeg kjenner et aldri så lite snev av skam og skuffelse over meg selv. Altså, for all del, Paradise Hotel kan sikkert være helt grei underholdning det..... HVIS DU ER HJERNEDØD. Neida, men man kan vel trygt si det sånn at det ikke akkurat var helt min greie - jeg forstår rett og slett ikke helt hva folk føler de får ut av det opplegget der annet enn en gjennomborende følelse av skam på andres vegne.


Men at det er kinda sporty av dem å melde seg på, det skal de ha - selv om jeg egentlig har en veldig sterk mistanke om at flesteparten av de har meldt seg på av ren uvitenhet og fullstendig mangel på hjerneceller. Neida, jeg skal ikke dømme noen, det eier jeg egentlig ingen interesse av - det som er så skummelt med å delta i slike typer realityprogram er vel nettopp det faktum at man kan risikere å bli fremstilt som en helt annen enn den man er nettopp fordi man selv ikke har noen som helst kontroll over hvordan det hele blir klippet og limet sammen. Dessuten synes jeg det på mange måter blir veldig feil å dømme mennesker utifra en slik type situasjon hvor de alle sammen befinner seg i en del av et spill
- omgivelsene finnes jo på ingen som helst måte naturlige og kan på ingen som helst måte sammenlignes med en vanlig hverdag i kjente og trygge omgivelser. Sånn sett kommer man jo igjen inn på det store spørsmålstegnet jeg stiller ved hvorfor enkelte mennesker i det hele tatt ønsker å eksponere seg selv på den måten, men det får være en annen sak.


Selv ville jeg without a doubt aldri vurdert å delta på noe lignende, det av rent prinsipielle grunner - jeg er rett og slett ikke interessert i å "prostituere" meg selv på den måten. Hvis jeg ønsker å drite meg ut er det jo faktisk ikke verre enn å samle sammen de likesinnede i venneflokken og drikke seg meningsløst drita i helgene - noe jeg har en tendens til å gjøre forholdsvis ofte, after all you only live once. For å si det sånn, skulle de mest harbarka og talentløse fyllekulene mine vært filmet og kringkastet, ville dette mest sannsynlig resultert i enormt mye grusom TV-underholdning. Ikke at jeg vanligvis pleier å gjøre så altfor mye gærnt av nevneverdig karakter i mindre edru tilstand, men man kan vel trygt si det sånn at det å oppholde seg i mitt nærvær edru og drita til tider kan være som to vidt forskjellige verdener - litt avhengig av dagsform og hvor store mengder morobrus jeg eventuelt måtte ha fått innabords selvfølgelig. Siden faktum er at jeg tåler så forbanna lite som jeg gjør, hender det at jeg av og til blir litt kokko i fylla. But then again - who doesen't?

De som kjenner meg vet at jeg til vanlig er en fornuftig type med forholdsvis strenge verdier, men som også er av den selvironiske sorten som ikke tar seg selv så jævla høytidelig og derfor ikke har så altfor mye imot å gi litt faen i helgene. Sånn sett kan man vel si at jeg er en ganske sammensatt person - på en side svært fornuftig og prinsippfast, på en annen side er jeg generelt veldig likegyldig og gir jævlig faen.


.. Siden vi allerede er inne på det å avsløre pinlige fakta about ourselves - wanna hear something else? Dette er riktig nok på sitt vis ganske smertefullt for meg å måtte innrømme, men det har seg faktisk slik at jeg, tro det eller ei, har flere år som seriøs ballettdanser på samvittigheten - og ja, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne si at jeg kødda nå. Og skulle ikke DET i seg selv være nok til å forundre dere - prøv å se for dere meg ikledd lyserosa ballettsko og matchende tutu i elegant bevegelse til klassisk musikk..... And just for the record sang jeg faktisk fast i kirkekor en periode også, i tillegg til at jeg ble sendt i kristen barnehage som liten. - Really doesen't make any sense, does it?

Må vel bare ærlig innrømme at jeg sitter her med tårer i øynene nå, og er så sint og forbanna at jeg egentlig ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Rune Edvardsen som selv har brede kontakter i Kongo og hele veien har fulgt denne saken tett, har i dag hevdet i en mail til Knut Moland, Tjostolv Moland's far, at militærtribunalet i Kisangani nå arbeider for at guttene skal henrettes. Regjeringen har riktig nok ved gjentatte ganger garantert overfor både Jonas Gahr Støre og ambassadørene Vea og Øyen at henrettelsene ikke vil bli utført, spørsmålet er jo da bare om regjeringen faktisk kontrollerer Kisangani? Som Knut Moland selv sier er vel dette noe man egentig kan stille et stort spørsmålstegn ved.. Det ble jo også sagt at guttene skulle overføres til hovedstaden Kinshasa, men dette har ikke skjedd.

Det er svært vanskelig å vite hva man skal forholde seg til oppi alt dette her, og det store spørsmålet nå er vel om det er fare for at henrettelsene faktisk vil utføres om det viser seg at den militære høyesterett i Kinshasa bekrefter dommene fra Kisangani?


Jeg kjenner jeg sitter her med et sterkt ubehag i magen og en vond klump i halsen, og jeg må ærlig innrømme at jeg nå er oppriktig bekymret over situasjonen.. Det jeg ikke helt klarer å få meg selv til å forstå, er hvordan norske myndigheter så kaldt bare kan velge å snu ryggen til to av sine egne landsmenn på denne måten? Man ser jo for eksempel hvordan Mullah Krekar blir vernet om som en liten kattunge her hjemme i Norge av den grunn at han risikerer dødsstraff om han skulle bli utlevert til sitt eget hjemland, men når det kommer til to av våre egne som soner under ytterst umenneskelige forhold i et primitivt fengsel i Kongo med flere dødsdommer hengende over seg for en ugjerning det ikke finnes et eneste teknisk bevis for at de faktisk har begått, så velger regjeringen bare å lukke øynene og snu ryggen til? Det er så jævlig typisk Norge å stikke halen mellom beina, trekke seg unna og overse problemstillingene nettopp fordi det blir sett på som den enkleste utveien. Jeg kjenner jeg rett og slett blir direkte skamfull.


For å si det sånn, hvis det skulle skje gutta noe, måtte Gud forby, så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg gjør.. Og skulle det verste vise seg å skje, vet jeg med meg selv at jeg aldri noen gang vil få meg selv til kunne tilgi norske myndigheter - aldri. Dette vil få konsekvenser, det skal jeg personlig sørge for, koste hva det koste vil - da får det bare være samme faen om det eventuelt måtte resultere i glattcelle for mitt vedkommende i ettertid.

Av og til kjenner jeg at jeg bare har mest lyst til å slå ihjel alle klokker og ur og bare stoppe tiden fullstendig for en liten stund.. Det virker som om alle rundt meg bare stresser mer og mer etterhvert som årene går, og bare blir mer og mer opptatte av å leve i fremtiden fremfor å leve i nuet. Det er heller nesten ikke grenser hva som skal stresses med lenger, alt skal nemlig aller helst være gjort pronto! Hva er det dere egentlig har det så forbanna travelt for alle sammen? Hva er greia? Er det om å gjøre å være førstemann til graven?


Det som skremmer meg mest er vel egentlig å se hvordan menneskene i mitt nærmiljø stresser livet av seg for å finne seg kjærester og den slags, koste hva det koste vil, som om livet overhodet ikke var verdt noen ting foruten, fullstendig verdiløst. For all del, helt absurd er det jo ikke, for alle skal vi vel en eller annen gang ende opp med en livspartner - jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor man skal stresse slik med det, og hvorfor enkelte absolutt skal bestemme seg for å være så ulykkelige foruten?

Når jeg stiller spørsmålet har jeg ofte opplevd å få til svar, spesielt fra jenter, at de savner å ha en kjæreste fordi dette i stor grad ville hjulpet på selvtilliten deres, noe jeg personlig egentlig bare blir litt paff av å høre.. Altså, selvfølgelig, på mange måter forstår jeg jo greia, det eneste som frustrerer meg litt er at så mange faktisk tror at et forhold vil kunne plastre alle de personlige sår man selv måtte ha? Slik jeg tenker, er at om man i utgangspunktet ikke har det bra med seg selv, så vil man heller ikke kunne forvente å ha det bra med noen i et forhold. Skal man få det bedre med seg selv, så må man begynne nettopp med seg selv og ta det videre derfra. Man kan rett og slett ikke forvente at andre skal være ansvarlig for ens egen lykke.


Jeg lever også i den tro om at man ikke nødvendigvis raskere når sitt mål jo fortere man løper. Det gjelder rett og slett å bare la ting få gå sin gang og ta ting som de kommer, så vil brikkene falle på plass før eller siden når tiden er inne for det. Stress ned folkens - lær dere å sette pris på dere selv og deres eget selskap, vær glad for det dere har og nyt livet. Selv kunne jeg ikke vært mer lykkelig som singel, og kan virkelig ikke å fatte og begripe hvorfor så mange velger å legge et fritt og selvstendig liv på hylla for enhver pris. Enjoy your freedom while you still have it, og spar deg heller til den dagen du skulle møte the one du virkelig fra the bottom of your heart ønsker å dele hverdagene med. Jada, det høres sikkert litt klissete ut og greier, men dere skjønner hva jeg mener.

Jeg kom for et par dager siden over en artikkel som rett og slett ga meg frysninger helt inn i beinmargen.. Jeg hadde i forkant av dette hverken visst eller hørt om denne saken med tanke på at jeg på det tidspunkt ugjerningen ble begått var såpass liten, men etter å ha blitt gjort oppmerksom på den har jeg rett og slett ikke klart å få saken ut av hodet. Det er bare et eller annet ved det hele som virkelig amazes me, and not in a good way.. Ikke bare er det sykt nok at et lite barn på to år er blitt kaldt og brutalt myrdet, men tanken på det faktum at morderne selv var to 10 år gamle gutter gjør det hele bare enda mer absurd og ikke minst utrolig vanskelig å begripe..

Det er på en måte bare et eller annet i meg som ønsker å forsøke og finne ut av og forstå hva som egentlig foregikk i hodet på disse to guttene i forkant av alt dette, og hvorfor? Hvordan to små barn bevisst kan være i stand til å begå en så grusom handling er meg rett og slett en uforståelig gåte.. Jeg husker selv da jeg var på deres alder, og det var langt ifra slike type ting som preget min tankegang på den tiden - livet for mitt vedkommende handlet da om en stort sett bekymringsfri hverdag bestående av familie, venner, skole, lek og moro, og hvor det verste som kunne skje var et skrubbsår på kneet. Hva var det som i all hovedsak trigget disse guttene til å begå en slik brutal handling med rent overlegg?




Det faktum at offeret ble så tilfeldig plukket ut gjør det hele bare desto mer meningsløst.. Lille James Bulger (født 16. mars 1990) fulgte den skjebnesvangre dagen med sin mor til et lokalt kjøpesenter i deres hjemby i England, hvor moren da hadde et ærend. Beklageligvis var det også her de to guttene, Robert Thompson og Jon Venable (begge født i 1982) oppholdt seg nettopp denne dagen, hvor de da inne på kjøpesenteret bevisst stod og observerte flere forskjellige barn over et lengre tidsrom på jakt etter et bytte de kunne bortføre, for deretter å myrde.

Mens moren tok seg av sitt ærend inne i en av butikkene, vandret plutselig to år gamle James ut av butikken på egenhånd, og ble da i løpet av kort tid oppdaget av de to guttene som raskt bestemte seg for å nærme seg ham og utnytte situasjonen. Dette var riktig nok bare snakk om sekunder, men likevel
- idet moren oppdaget at James var vekk, var det allerede for sent..



Herfra tok de da med seg James på en flere kilometer lang gåtur til en jernbanelinje ved en nedlagt togstasjon i nærområdet. På veien dit ble de sett av hele 38 vitner som da skal ha lagt merke til at lille James tydelig virket både oppskaket og stresset, men som valgte å overse det hele i tro om at James var en av guttenes yngre bror. To av vitnene bestemte seg likevel for å konfrontere Thompson og Venables, men gikk senere videre etter å ha blitt servert en forklaring om at James var deres yngre bror eller at James var blitt borte for sin mor og at de derfor skulle følge ham til den lokale politistasjonen.

Vel fremme ved jernbanelinjen gikk de to guttene til angrep på James.. Det er blitt gjort kjent at en av guttene skal ha kastet blå maling i ansiktet på ham, før de brutalt slo og sparket ham med murstein, stein og en flere kilo tung jernstang, og deretter plasserte batterier i munnen hans. Det ble under obduksjon også funnet ut at den lille guttens hodeskalle var full av sprekker som følge av slagene etter jernstangen, og at hans forhud tydelig var blitt manipulert. James hadde lidd så mange skader at det var umulig å kunne kategorisere noen av dem som det fatale slaget. Politiet mistenkte også at gutten kunne ha blitt seksuelt misbrukt ettersom hans sko, bukser, strømper og underbukser var blitt fjernet da de fant ham.


Før Thompson og Venables forlot James etter å brutalt ha tatt livet av ham, samarbeidet de to om å legge liket på tvers av det ene togsporet i håp om at et tog da senere ville komme og få det hele til å se ut som en ulykke - noe som førte til at politiet da to dager senere ble møtt av et ytterst horribelt syn da de fant lille James delt i to..

De to guttene ble som 11-åringer funnet skyldige i drapet på James Bulger, og ble dermed de yngste dømte morderne i det 20. århundre. Dommeren fortalte Thompson og Venables at de hadde begått en forbrytelse av "enestående ondskap og barbari", og at de derfor skulle holdes i varetekt i "veldig, veldig mange år fremover".

Begge guttene tilbrakte så åtte år i sikkerhetsanstalter, etter en rettsak som fulgte helt ordinær "voksen" rettsrutine. Etter åtte år i varetekt, ble det til slutt konkludert med at guttene ikke lenger var noen trussel mot offentlig sikkerhet, og de ble da i 2001 (begge i en alder av 18 år) løslatt mot streng overvåkning. Begrunnelsen for løslatelsen var at guttene uttrykte anger over det de hadde gjort, at de viste personlig utvikling og at de hadde gjennomført utdannelse. De ble begge da også gitt nye identiteter.

Etter løslatelsen har imidlertid Venables fortsatt å begå lovbrudd, og brøt tidlig reglene for sin prøveløslatelse ved blant annet å besøke Liverpool og Merseyside der forbrytelsen fant sted, til tross for et totalforbud mot dette. Han skal også ha vært i besittelse av kokain og ha begått sexforbrytelser.



Ni år etter at han slapp ut er Venables nå på ny i politiets søkelys, da politiet under en større operasjon skal ha kommet over en rekke grove bilder med barneporno som Venables skal ha vært i besittelse av. Justisminister Jack Straw er i disse tider under et sterkt press for å offentliggjøre hvorfor Venables nå er fengslet på ny, men har nylig uttalt at han ikke akter å gi ytterligere detaljer om årsaken til dette fordi han mener det ikke er av offentlig interesse.

Jeg kan i dette øyeblikk meddele at jeg er alene hjemme, hvilket betyr at musikken da selvfølgelig står på for fulle mugger så bassen slakter alle veggene i stua. Feels pretty darn good - spesielt med tanke på at det nå er KMFDM som graver seg vei inn igjennom øregangene mine. Det skulle ikke tilfeldigvis finnes flere KMFDM-fans der ute? - i alle år har nemlig jeg måttet leve med å være den eneste jeg vet om som faktisk hører på dette bandet, bortsett fra de ytterst få likesinnede jeg har kommet over på youtube, og må vel egentlig ganske enkelt innrømme at jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor det er slik..? KMFDM in my opinion er faen meg så brukbart at jeg kunne hatt sex til det i timesvis - dèt og dubstep. Åjada, there's a lot you guys don't know about me..


Har jo forsåvidt fått litt inntrykk av at dette bandet på mange måter er blitt litt misforstått opp igjennom årene også, med tanke på at musikken deres i 1999 sammen med Marilyn Manson's musikk fikk skylden for å ha påvirket Eric Harris og Dylan Klebold til å begå the infamous massacre at Columbine High School hvor de skjøt og drepte 12 elever + 1 lærer og såret ytterligere 24 andre, før de da til slutt tok sine egne liv ved å skyte seg selv i hodet. Bullshit, in my opinion.. Jeg tror de aller fleste som i det hele tatt kan skryte på seg å være mentalt oppegående vet like godt som jeg at denne hendelsen ble et faktum grunnet helt andre årsaker.

Etter en ukes tid i helvete kan jeg nå med god samvittighet endelig strekke meg så langt som å nesten kunne erklære meg selv frisk igjen - det eneste som nå gjenstår er å bli kvitt det generelle ubehaget jeg har i kroppen, den jævla hosten og ellers det nådeløse faenskapet som tetter igjen neseborene mine, også kalt snørr. Helt ærlig tror jeg faktisk ikke jeg kan huske sist jeg var så syk? For å si det sånn, den siste uka har jeg chillan JÆVLIG MYE, så mye at jeg nesten trodde jeg skulle dævve av det - 40 i feber ekke gøy, da ler du ikke.. That's why jeg ikke har giddet å være så jævla aktiv her inne heller, uten at jeg skal begynne å unnskylde meg i det vide og det brede for det slik 95% av bloggsfæren ellers gjør så fort de ikke skulle ha fått loggført antall fordøyde kjøttkaker på ei ukes tid - sannheten er jo at det ikke er noen som bryr seg uansett. Det er bare å face the facts folkens - livet ditt ekke så jævla spennende.







Anyway, since I'm feeling that much better now, sitter jeg nå her og føler meg litt mer som mitt gamle "jeg" igjen - pumper musikk, bomper hyperaktivt opp og ned i sofaen med pysjbuksa på og ler for meg selv for no valid reason at all. Jeg fikk nettopp et aldri så lite akutt innfall også forresten, hvilket for some reason gikk ut på å synge det styggeste jeg kunne OPPI trynet på katta mi på volum 40 - trodde faen meg jeg skulle dævve av latter - ALDRI blitt servert et så stygt blikk før. Han bare: FAEN DRIME!!!!!!! Dyret ble vel heller ikke akkurat noe mindre forferdet da jeg minuttet etterpå removed my earphones fra mine egne ører, for så å måke dem inni ørene på han med Lil Scrappy - Gangsta Gangsta på full guffe.. For å si det sånn: katta klikka - jeg dævva. Det verste er jo at stakkaren er blitt så vant med mine noe småsære utbrudd gjennom de siste 11 årene at han nesten ikke gidder å bry seg lenger..

Når man er syk er det som kjent ikke så jææævla mye å finne på.. Og når det da er såpass strengt begrenset hva man kan ta seg til, så må man tenke litt alternativt:

Egentlig vil jeg gjerne bare få takke vennene mine for å ha såpass store mengder tålmodighet med meg. Vit at dere alle sammen en vakker dag vil få deres lønn i himmelen (ikke at noen av oss egentlig kan skryte på seg å være kvalifisert til å kunne havne der noen gang, meeen vi kan jo late som). Sånn ellers vil jeg gjerne også få lov å hilse til min kjære mor her hjemme, og til alle som opp igjennom årene har vært med og oppdratt meg - jeg tror dere faila litt max.

Og forresten: Vedkommende som tok øredobbene mine på lørdag kan like så greit bare begynne å notere ned låtønsker for begravelsen sin med en gang. Når du først har fått meg sint - da ler du ikke.

As I've already mentioned er jeg for øyeblikket stuck i sengen min med noe jeg antar å være en litt kraftig forkjølelse, med smerter og ubehag all the way down fra topp til tå. Hysterisk morsomt er det jo naturligvis ikke, så jeg kan ikke akkurat si at jeg ler meg ihjel her jeg ligger - men likevel klarer jeg riktig nok ikke helt å få den rette spiriten over meg til å ville klage så altfor mye over situasjonen heller. Tenk på barna i Afrika.



Dere forstår det, atte.. etter at en drosjesjåfør i Bolivia ble brutalt drept med 11 knivstikk, tegnet en kvinne fra nabolaget der hendelsen skjedde en fantomtegning hun mente ville være til stor hjelp i etterforskningen av saken, og overrakte da denne i god tro til politiet. Tegningen har riktig nok skapt brutal lættis verden over, men enten dere tror det eller ei er nå to menn faktisk blitt arrestert for drapet

Så.. Siden dette da åpenbart viste seg å bli en slik suksess, velger jeg nå derfor å følge denne anonyme kvinnens ytterst inspirerende eksempel og benytte meg av samme metode, i håp om at jeg da endelig etter alle disse år vil kunne få mulighet til å finne igjen det jeg så altfor lenge har savnet og lett etter, forgjeves.. På barneskolen hadde jeg nemlig en hannkatt ved navn Citty som ene og alene var min bestekompis i omlag 3 år, før han plutselig en dag litt brått tydeligvis bestemte seg for at han ikke ville leke med meg mer.. Siden den gang har jeg ikke sett han - har dere? Han er en grå og hvit korthåret skogskatt, og ser omtrent slik ut: