WanjaVic

Jeg drømte faktisk den natten om min bestefar. En utelukkende god og hjertelig drøm, som det var virkelig godt å være i. Vi snakket sammen, vi lo sammen. Slik vi alltid gjør. Og jeg fikk en varm og god hadeklem av ham, før jeg plutselig bråvåknet, ut av intet. - Jeg bare kjente på meg at noe var forferdelig galt...

Det var som om jeg i underbevisstheten visste, selv om jeg ikke på noen som helst måte ville tillate meg å tenke slik - det kunne jo ikke være tilfellet? Jeg stod opp av senga og sjekket umiddelbart mobilen min som den naturligste førsteprioritet; flere ubesvarte anrop fra min mor, etterfulgt av en melding.. Jeg kjente pulsen øke, samtidig som det stakk et dypt og ubehagelig sug i magen på meg. Jeg satte meg ned, og åpnet noe motvillig mammas melding med tunge hjertebank. "Kjære jenta mi. Vær så snill å ring meg så fort du kan. Det er noe jeg må fortelle deg. Klem mamma."
Fra det øyeblikket visste jeg... Bestefar var ikke blant oss lenger. 

Bestefar var kun noen timer i forveien blitt funnet livløs i sengen sin, død, bare 78 år gammel... Det er uten tvil en av de tyngste beskjedene jeg noen gang har fått, og noe av det vanskeligste jeg har måttet forholde meg til. Det å se mamma så fullstendig sønderknust stakk så smertelig dypt i meg! Det var jo ikke lange tiden i forveien vi hadde sittet sammen med bestefar rundt stuebordet hjemme hos mamma, og snakket entusiastisk om hvor mange fine år han hadde foran seg, han som holdt seg så godt. Og så lo vi - lo hjertelig sammen av alt det tragikomiske som ofte forekommer i hverdagen. Bestefar evnet alltid å ta ting med humor, tross livets motgang.

Det kom bare så altfor brått.. Så fullstendig uventet.. Jeg får meg ikke til å forstå det. Verdens beste bestefar som alltid har vært der, alltid positiv og full av omsorg, med verdens tryggeste hånd å holde i, fra den dagen jeg kom til verden. Alltid i farta, frisk og oppegående til siste slutt.. Plutselig er han ikke her lenger? Det er så vanskelig å begripe, og det gjør så forferdelig vondt å måtte akseptere.

Det siste jeg sa til bestefar i drømmen min var:
"Bestefar, du må love å komme og besøke oss snart."
Hvorpå bestefar svarer: "Det lover jeg, Wanja, jeg skal besøke dere masse. Vi sees snart igjen."

Helgen ble ikke helt som planlagt da jeg desverre fikk en svært tung beskjed på fredagen.. Jeg sover dårlig for tiden, og det er generelt veldig tunge dager å jobbe seg igjennom. Jeg er utrolig sliten, og kommer derfor ikke til å prioritere bloggen slik det er akkurat nå. Håper dere vil ha tålmodighet med meg.

Det er en ny dag. Det er fredag. - DET ER HELG!
Og jeg er nærmest i ekstase over det faktum at jeg er mutters aleine hjemme hele helgen
- sett bort ifra at jeg vel å merke deler leilighet med min ytterst funkende lille firbeinte kompis:

- Dennis. Ett og et halvt år. Singel og stuerein.

... NEI FYTTI DRITEN, NÅ GIKK DET FAKTISK ORDENTLIG OPP FOR MEG; 
JEG OG DENNIS ER ALENE HJEMME I HELGEN FOR SVARTE NEG... AFROAMERIKANER!!!

- Nå holdt jeg på å skrive neger. HAH, det var nesten.. Uansett, stemninga her i heimen på nåværende tidspunkt er rett og slett til å både klappe og kose på. Noe av det herligste jeg vet er nemlig alenetid; det å bare kunne gjøre akkurat som det passer meg - hvor jeg vil, når faen jeg vil. Sprade rundt i truse og tøfler med favorittmusikken min på full guffe mens jeg teppebomber stua med levende lys, se masse ufyselig dritt på TV og monsterle av alt det ingen andre enn jeg selv synes er morsomt, synge det styggeste jeg kan til katta legger øra bakover i rein dødsangst og poppe popcorn uten lokk. Jeg trives rett og slett så jævlig godt i mitt eget selskap at jeg egentlig ikke helt skjønner hvorfor jeg gidder å ha venner.

FORRESTEN. Jeg hørte nå nettopp om en dude i USA som var beskyldt for å ha drept begge foreldrene sine, for så å selv spise dem etterpå. Dette ble han altså konfrontert med, hvorpå han da svarer for seg på følgende måte: "Nei, jeg spiste bare mamma - pappa hadde jeg planer om å spare til Thanksgiving, så han la jeg i fryser'n." (!!!!!!!) Med andre ord; en aldeles ypperlig pangstart på helgen! Jeg lo så hardt at jeg var farlig nær ved å måtte skifte undertøy.

Nei, faen heller folkens: GOD HELG!
Nå skal jeg stikke og se hvor mange druer jeg får plass til i munnen
- og Dennis sitter dessuten i full gang med å legge igjen "visittkortet" sitt på kattedassen,
så jeg blir uansett nødt til å evakuere kjøkkenet. Jeg gir livstegn fra meg på mandag.

Mvh bloggfitta.

Det er noen som har ytret ønske om at jeg skal fortelle litt om hvordan jeg personlig opplevde Breivik da jeg for et par uker tilbake var i tinghuset for å overvære rettsforhandlingene i sin helhet. Med den oppfordringen til grunn kan jeg vel først og fremst begynne med å si, som jeg også har nevnt her inne tidligere, at jeg i løpet av denne prosessen på mange måter fikk bekreftet det jeg lenge hadde hatt mistanker om i forveien; nemlig at media gjør en begredelig elendig jobb med å legge frem et objektivt bilde av saken. 

De inntrykk jeg personlig ble sittende igjen med av Breivik etter å lenge ha sittet og observert han under hans forklaringer i vitneboksen, er at han overhodet ikke er hverken psykotisk eller på noen måte utilregnelig, snarere tvert imot. Han fremstår uten tvil både uhyre rolig, reflektert (i den grad det er mulig å si det) og fattet til tross for hvilket enormt press han er underlagt, i tillegg til at han opptrer særdeles høflig, rasjonelt og samarbeidsvillig. Det er med andre ord noe helt annet å se og høre ham med egne øyne og ører, enn å lese om den elleville demoniseringen og reinspikka subjektive synsingen mediene kaster om seg med. Det skal også sies at dette da naturligvis er meninger jeg gjør meg opp sett ifra et rent objektivt ståsted, jeg anerkjenner som tidligere sagt på ingen måte handlingene hans - dette har jeg blant annet også tydelig understreket overfor Breivik i et brev jeg sendte avgårde til ham på mandag. Saken er bare den at jeg i motsetning til veldig mange andre faktisk evner å distansere meg såpass følelsesmessig fra det hele, at jeg derfor også er i stand til å se ham som menneske. Hat meg gjerne
for det.

Breivik opptrer som sagt både rolig og fattet, men han er også svært rask med å sette ned foten, ta til motmæle og si klart ifra så fort han skulle føle at noen tråkker ham på tærne eller det skulle forekomme faktafeil, og kjører mer enn gjerne igang en og annen diskusjon med aktoratet om han anser det som nødvendig - men også dette foregår innenfor ordentlige og relativt rolige rammer.

Jeg bet meg ellers merke i at Breivik, ifølge mitt vedkommende (og da er vi selvfølgelig over på mine mer subjektive synspunkter), på mange måter også er en særdeles vittig type - selv om dette riktig nok ikke kom spesielt overraskende på meg, da jeg tidligere har lest igjennom både deler av manifestet hans og ellers diverse innlegg skrevet av ham i forskjellige diskusjonsfora, og slik sett allerede gjort meg litt kjent med hans person på det området. Jeg måtte faktisk ved flere anledninger anstrenge meg grådig og virkelig knyte igjen munnen min for ikke å ende med å bryte fullstendig sammen i latter, da faktum er at jeg finner den tildels noe nedlatende humoren hans unektelig festlig.

Det skal heller ikke skyves under en stol at både enkelte meddommere, sakkyndige og aktoratet til tider presterte å komme med så regelrett dumme spørsmål at man selv bare måtte tillate seg å riste litt på hodet av hele greia - hvorpå Breivik da, åpenbart med viten og vilje, oppgitt velger å svare like dumt forkledd i en nedlatende tone tilbake, i ekte 'dumme spørsmål fortjener dumme svar'-stil. Da må jeg også innrømme at jeg hadde litt problemer med å holde meg..

Breivik uttalte ellers også følgende idet han kommenterte den første sakkyndigrapporten som erklærte ham utilregnelig (riktig nok ikke 100% ordrett, men det er omtrent slik jeg husker det): "Hvis jeg som utenforstående hadde lest igjennom denne rapporten, ville jeg blitt sittende igjen med inntrykk av at observanden var så ravende gal at vedkommende umulig kunne være i stand til å bevege seg fra A til Å uten rullator." - Den uttalelsen lettet vel heller ikke akkurat særlig på det enorme lattertrykket jeg hadde innabords og jobbet beinhardt med å kvele på det tidspunktet.

Det ble også tatt opp et punkt i den første sakkyndigrapporten hvor det var hevdet at Breivik led av bakteriefobi, grunnet det faktum at hans mor hadde registrert ved et par anledninger at han gikk med "munnbind" innendørs. Breivik følger da opp med å forklare seg rundt dette, og forteller at dette påståtte munnbindet var et partikkelfilter han var nødt til å benytte seg av under konstruksjonen av bomben (naturlig nok), enkelt og greit for å unngå innhalering av farlige/skadelige kjemikalier (dette står også beskrevet i manifestet).

Aktor kommer da med spørsmål om hvordan Breivik hadde respondert på spørsmål fra sin mor i forbindelse med bruken av dette munnbindet (les: partikkelfilteret), hvorpå Breivik da svarer at han ikke kan huske hva han svarte, men vet med seg selv at han kom opp med en eller annen unnskyldning med den hensikt å skjule fakta.

Aktor reagerer da videre med å nærmest grille Breivik gjennom flere runder i forbindelse med nettopp dette spørsmålet hvor Breivik hevder å ikke kunne erindre hva som ble sagt, og stiller tydelig spørsmål ved det faktum at han ikke husker. En etterhvert tydelig oppgitt Breivik velger da til slutt å svare som følger: "Som sagt, jeg husker desverre ikke nøyaktig hva jeg sa, men jeg vet hva jeg IKKE sa; og det var at jeg var i ferd med å rulle ut ei bombe på 900 kilo." - Og nok en gang satt jeg da der, sprengfull av boblende monsterlatter jeg ikke under noen som helst omstendigheter kunne tillate meg å gi slipp på da det oppholdt seg både dommere og autoritære vakter rundt meg i salen.. For mitt vedkommende var dette uten tvil en nærmest uoverkommelig utfordring, med tanke på at mitt tilfelle av galgenhumor rett og slett er utemmelig.

Alt i alt var det i korte trekk en veldig spesiell opplevelse å overvære disse rettsforhandlingene, på veldig mange forskjellige måter egentlig, da så å si hele følelsesspekteret etappevis ble satt i sving. Det var utvilsomt også mange tunge stunder, blant annet under vitneforklaringer og under fremleggelse av obduksjonsrapporter fra de omkomne i Regjeringskvartalet - omfanget av skadene disse menneskene pådro seg er langt større og betraktelig mer brutale enn hva man er i stand til å kunne forestille seg hjemme fra sofaen..

For øyeblikket sitter jeg egentlig bare her og tenker litt over hvor tilsynelatende lett det er å tillate seg å forhåndsdømme mennesker man støter på rundt omkring i hverdagen.. Vi har vel alle og enhver vært skyldige i det på et eller annet tidspunkt i livet, men spør du meg burde vel strengt talt denne forhåndsdømmende oppførselen vært noe man vokste fra senest på ungdomsskolen, og ikke noe man fremdeles hadde for vane å praktisere etter å ha runda myndig alder?

Selv opplever jeg jo fremdeles å til stadighet bli stemplet som både bitch og fullstendig blåst i hodet - dette av folk som aldri engang har vekslet et eneste ord med meg. Grunnlag? - Utseendet. Dette gjelder i enkelte tilfeller faktisk voksne mennesker også, desverre. Fordi jeg utseendemessig er feminin med blondt, langt hår og den slags, er det nærmest en selvfølge at jeg er ei forbanna hurpe eller at jeg utelukkende har fjær mellom øra. At det virkelig skal så lite til før enkelte velger å gjøre seg opp en endelig mening om deg er egentlig litt skremmende å tenke på. Og det faktum at så mange faktisk vandrer rundt i god tro om at utseendet alene avgjør vedkommendes personlighet og intelligens er rett og slett bare direkte sørgelig. Tenk så mange flotte vennskap man går glipp av på den måten?

But then again føler jeg jo også at utseendet mitt i så måte fungerer som en slags idiot-radar; mennesker av en så sneversynt og overfladisk karakter at de velger å stemple meg ene og alene basert på hvordan jeg ser ut, er i utgangspunktet mennesker jeg ikke ønsker å ha i min omgangskrets uansett. Så sånn sett er det jo kanskje like greit - man får jo automatisk luka ut "ugresset"?
- Jeg velger å se det positive i det.

Bare for å ta et annet eksempel var jeg jo også borti en fyr her i fjor sommer som nokså bastant påstod at jeg var den mest negative personen han kjente - og det ene og alene basert på noe så tynt og ubetydelig som at han var venn med meg på facebook og dermed observerte statusoppdateringene mine der inne. Well, NEWSFLASH: Man kjenner ikke en person bare ved å ha adda vedkommende på facern og sagt "halla drime" på chatten. Frøhue. Hadde personligheten min vært et nøyaktig speilbilde av alt det meningsløse pisspreiket på bloggen min og de mange usaklige statusoppdateringene mine på facebook, ville jeg i beste fall ha vært et grusomt menneske som helst burde vært tvangsinnlagt på lukket psykiatrisk avdeling for veldig lenge siden. 

Altså, er folk virkelig så grunne og korttenkte? For de som ikke har fått det med seg finnes det faktisk
et fenomen som kalles humor, drøy sådan - hvilket er et verktøy jeg benytter meg svært flittig av i hverdagen. Ironi og sarkasme er også absolutte nødvendigheter for mitt vedkommende på daglig basis. Jeg er heldigvis betraktelig mer nyansert i virkeligheten enn hva jeg ofte fremstår som både her inne og tildels på facebook, hvor ting ofte blir satt veldig på spissen. Dette er tross alt bare en blogg (hater ordet!) som stort sett er bygget på ren og skjær kjedsomhet og genuint kødd - med unntak av de få seriøsitetene jeg lirer av meg innimellom, selvfølgelig.

Joda, jeg kan forsåvidt forstå at jeg for enkelte kan oppfattes som litt kvass eller "bitch" i visse sammenhenger, med tanke på at jeg har en tendens til å være forholdsvis bestemt når det kommer til blant annet diskusjoner og mine synspunkter og meninger angående diverse samfunnsrelaterte emner etc. - men å være en engasjert person og innehaver av egne og selvstendige meninger kan vel ikke akkurat sies å være det samme som å være bitch, spør du meg.

Jeg er i virkeligheten veldig snill når man blir kjent med meg, nemlig. True story. Men skulle du være gira på å tømme lommeboka di er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å vedde imot. Jeg kan vel egentlig på mange måter sammenlignes med et pinnsvin; pigger på utsiden, men snill som et lam på innsiden. Men for å være helt ærlig må jeg nesten innrømme at jeg mye heller vil bli karakterisert som irriterende bitch for å ytre og stå for egne meninger, enn å tre inn i rollen som ei mainstream nikkedukke og rævsleiker uten ryggrad for å høste positiv omtale.

Greit nok; skal man dømme boken utifra dets omslag er jeg vel i korte trekk
en stereotypisk blond og dum bimbo - en arrogant, overfladisk og egoistisk bitch
med fullstendig fraværende intelligens. 

Er du derimot det stikk motsatte av en sneversynt, forhåndsdømmende og primitiv apekatt
med intelligens på lik linje med en gjennomsnittlig dørstokk,
leser du boken og innser at det faktisk finnes dybde underliggende det ytre.

Kort oppsummert: Bruk hodet og ikke bare øya - gi folk en sjanse.

Jeg har nettopp tillatt meg selv å se nok en episode av Paralyze Hotel, og må i den forbindelse innrømme at jeg nå naturligvis også sitter her og skammer meg deretter.. Jeg må si det gjør regelrett vondt i både kropp og sjel idet jeg setter meg ned parat med puta og overværer disse episodene bestående av denne ytterst merkverdige plukk&mix-samlingen av brøleaper med dun mellom øra. - Og allikevel så velger jeg, av egen fri vilje, å se på... Snakk om å være selvdestruktiv. Men, jeg skal også erkjenne at det på flere måter oppleves som et aldri så lite "friskt pust" med litt fordummende TV av og til, som et lite avbrekk fra alt det andre jeg forholder meg til ellers i hverdagen. Å unne seg en liten time i Paradise Hotel-verdenen kan på mange måter sammenlignes med å løfte drikkeflaska etter du etappevis har tatt 100 kg i benk.

Sånn ellers må jeg jo også bare få tillate meg å spørre; blir samtlige deltakere lobotomert før innspilling, eller er de virkelig så klokkerene i huet sånn helt rent genuint? Mange av disse vesenene er jeg til og med nesten sikker på at jeg faktisk kunne grovmanipulert til å kjøpe luftgitaren min for en forholdsvis saftig sum jeg personlig kunne dratt god nytte av - med en serie tilhørende luftplektere mot ekstra tillegg i prisen. Det sier vel egentlig sitt om den åpenbare mangelen på sirkulasjon i toppetasjen hos disse primitive homo sapiens det her er snakk om.

Jeg kan faktisk ikke få sagt hvor ytterligere lykkelig jeg priser meg for hver episode som går for at jeg ikke selv dro nedover - bare èn dag i denne sydenbarnehagen, uten mulighet til å kunne trekke meg tilbake ved behov, ville mest sannsynlig resultert i at det hadde revna fullstendig mentalt for meg. For å si det pent; det er vel egentlig ingen av disse jeg under noen som helst omstendigheter hverken kunne tenke meg å ha på brødskiva mi eller å henge på juletreet - ikke om det så var for å støtte kreftforeninga. Jeg må rett og slett bare få si følgende til familie og venner av denne oppsiktsvekkende lortsamlingen som nødvendigvis måtte sitte hjemme og lide av gnagende skam på sine nærmestes vegne: Kondolerer, min dypeste medfølelse går til dere alle gjennom denne tunge tiden.

Aller først vil jeg starte med å anbefale dere alle å lese Rikard Spets artikkel.

Et lite utdrag:
"I stedet for å fokusere på handlingen og forsøke å forstå hva som har skapt Breivik
overgår eksperter seg selv i å demonisere hver eneste setning og reaksjon.
Mennesker med helt legitime meninger vil føle seg tråkket på. De trekker seg vekk.
Føler bitterhet, sinne og avmakt. Resultatet kan bli at media i manges øyne
bekrefter terroristens påstander, og han dermed oppnår sitt mål."

- Denne mannen røver nærmest alle mine egne tanker og ord fra min munn. Ordet rasisme er i mine øyne etterhvert blitt et våpen brukt til å sette munnkurv på alle som stiller seg kritisk til flere aspekter ved dagens innvandringspolitikk - det blir brukt som et våpen mot alle som faktisk ønsker å beholde de Norske grunnleggende verdier, og som vil at våre barn og barnebarn skal få oppleve den fantastiske friheten våre forfedre kjempet for og vi selv har fått være så priviligerte å vokse opp med. Det blir regelrett brukt mot oss som følge av at vi tillater oss å reagere på den utstrakte kyniske utnyttingen av vårt system som, desverre, stadig eskalerer i dagens samfunn.

Men, dette skal også sies; det at man i dag nærmest automatisk blir stemplet som rasist bare fordi man ikke er villig til å lene seg tilbake og blindt godta at vårt samfunn nærmest blir rasert av det jeg anser som en direkte naiv og ukritisk innvandringspolitikk, er noe jeg rett og slett ikke klarer å hverken ta innover meg eller ta meg nær av lenger.

Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om jeg skulle bli stemplet som rasist, for jeg vet med meg selv at jeg ikke er det, selv om jeg uten problemer kan tillate meg å ytre at jeg både ønsker meg og anser det som mer fordelaktig med en strengere asyl- og innvandringspolitikk. For all del, jeg ønsker alle som trenger det velkommen til Norge, og jeg er mer enn gjerne villig til å bidra til at de får den hjelpen de trenger - det er desverre bare så få av dem som virkelig trenger det som har ressurser til å komme hit, i tillegg til at en stor andel av de som faktisk kommer inn i landet frastår fra noe så grunnleggende som å integrere seg i det Norske samfunn (men selvfølgelig; all respekt til de som faktisk gjør det!).

For meg er ordet rasist brukt så altfor ofte i ulike innvandringsdebatter at det nærmest er blitt litt oppbrukt og utslitt. Det har ikke lenger den sterke betydningen eller påvirkningskraften det en gang hadde. Jeg tør faktisk også gå så langt som å si at jeg mener det er nærmest utelukkende reinspikka idioter som kaster om seg med dette rasistkortet i hytt og pine - de som egentlig ikke har noen saklige motargumenter til de negative sidene ved innvandring, og som i stedet for å motargumentere heller velger å stigmatisere og stemple folk med disse stakkarslige rasistuttalelsene sine.

Jeg personlig velger å tenke som så; hvis det er slik at jeg er rasist bare fordi jeg tillater meg å ytre det faktum at jeg ønsker en strengere asyl- og innvandringspolitikk og ikke minst en ærlig og åpen debatt som omfatter de negative sidene ved innvandring, basert på ytringsfrihet og innenfor rammene av ytringsfriheten - ja, da ER jeg rasist og stolt av det.

-----------------

Jeg er fullt klar over at dette av noen muligens kan oppfattes som noe kontroversielt,
men jeg har rett og slett ikke sett noen andre sette bedre ord på hva jeg selv tenker og føler,
og velger derfor i denne sammenheng å sitere Breivik:

‎"Dere påstår at alle nordmenn som ikke følger landsmo(r)deren
Gro Harlem Brundtlands definisjon, er rasister:
«Alle som til enhver tid innehar Norsk pass er fullverdige Nordmenn»
... Som betyr at selv Somalieren (med norsk pass) som tygger khat hele dagen, banker kona
og sender halve trygden til al-Shabaab skal sees på som en fullverdig Nordmann."

Jeg har nå besluttet å gå inn for en utelukkende rolig helg hvor chillingen skal tillates å ta så fullstendig overhånd at ikke engang de som ligger gravlagt kan skryte på seg å chille mer enn mitt vedkommende. Jeg tør nemlig påstå at det er betydelig mer liv på en abortklinikk enn det er å spotte hos meg for øyeblikket, jeg vil tro det sier sitt - hvilepulsen er sløvere enn menn etter samleie. Kort oppsummert skal med andre ord min helg bestå av henholdsvis:

-

- 

-

og

- chilling

- aka nada. Jeg skal faktisk tillate meg å ikke gjøre en dritt, bortsett fra å chille.
Jeg orker nemlig ikke tanken på å løfte en eneste finger, eller å aktivere
så mye som en følelse med mindre den omfatter rein tilfredsstillelse som følge av chilling.

AND NOT A SINGLE FUCK WAS GIVEN THAT WEEKEND. 

Neida, jeg har ikke daua... - Jeg har bare vært dødelig fyllesyk som følge av et litt for stort alkoholinntak natt til 1. mai, og har egentlig ikke vært i stand til å kunne fungere helt optimalt igjen før nå. Det har seg nemlig sånn, at når man er konstruert på en slik måte at man av og til tror man blir tilnærmet udødelig i fylla, og derfor tillater seg å nærmest konsumere spriten intravenøst, er man ikke annet enn dømt til å bli liggende på dødsleie et par dager i etterkant - med både et enormt tap av livsslyst og gnagende fylleangst. Man kan vel si det sånn at jeg har ligget og nærmest stirret døden kontinuerlig i hvitøyet siden jeg våknet tirsdag morgen. Goodtimes.

Så noen særlig oversiktlig oppsummering av min natt til 1. mai-feiring kan jeg desverre ikke tilby. What a loss... Det eneste jeg husker var stort sett det som foregikk under perioden i forkant av rundt klokken 22.00 på kvelden (?), mens det resterende står igjen som et eneste dypt sort hull i hukommelsen. Dog, det siste jeg såvidt kan erindre, var at jeg på et eller annet tidspunkt utover natta bega meg ut på en ytterst random spasertur, mutters aleine, hvor jeg til slutt endte opp med å kle av meg og hoppe i elva, midt i svarte skauen. Hvordan situasjonen utartet seg videre derfra tror jeg egentlig at jeg bare lar ligge
- men det skal likevel sies at jeg har hatt betydelig mer flaks enn hva jeg egentlig føler jeg fortjente.

Fy faen så jævlig retard man blir i fylla - at man aldri lærer...

Egentlig vurderer jeg sterkt å hive meg på telefonen til kommunen
og personlig be de vurdere å organisere diverse vaktposter langs elva i helgene
- eller eventuelt bare beordre de til å gjerde inn hele dritten på heltid.
Det sier seg selv at det er en jævlig dårlig idè å ha ei massiv elv med forholdsvis
sterk strøm rennende tvers igjennom sentrum av fyllemekka.

Èn ting er ihvertfall sikkert; det er lenge til neste gang Wanja Victoria Jevne skal på fylla igjen.
Takk for meg. 

"God morgen". Planen var vel egentlig å sove så lenge som overhodet mulig i dag, men takket være en shitload med drittunger som leker krig utenfor soveromsvinduet mitt, ble det brått slutt på idyllen. Fy faen, unger...! Jeg tror faktisk ikke jeg kan få sagt det nok hvor lite jeg ønsker meg unger. Ikke bare sprader de rundt over faens alt og gulper, snørrer, surver og driter nærmest ustanselig, men bare tanken på selve seansen der hvor man må presse ut det jævla avkommet gir meg dype sår i sjela og sporadiske brekninger. Jeg melder meg faktisk mye heller frivillig til å drite ut en treseter fremfor å føde en unge. Jeg ville ikke ha hatt unger om jeg så hadde fått dem kasta etter meg med bruksanvisning og timesbetaling.

- Det var dagens lille utblåsning, thank you very much.
Sånn ellers tør jeg faktisk påstå at jeg for øyeblikket har
ikledd meg verdenshistoriens desidert mest misunnelsesverdige genser:

"Sinnsykt fet genser!" - korka blondine om sinnsykt barnslig genser.
Kunne ikke ha fått unger uansett jeg vettu, siden faktum er at jeg fremdeles er en jævla unge sjæl.
Anyway; nå skal jeg gå og sette meg bak-frem på do og late som at jeg er bussjåfør. Ha en fin dag!

 Mvh bloggfitta.

Jeg må innrømme at jeg fikk meg et nokså kraftig slag i trynet da jeg logget inn på nettbanken i går, og ble møtt av en disponibel sum bestående av 14 usle kroner på kontoen min, som vel å merke skulle vare frem til mandag... Banneordene satt ikke veldig langt inne hos meg på det tidspunktet, for å si det sånn. For ikke nok med at de 14 kronene i seg selv var nok til å sette seg ned og vurdere diverse kreative selvmordsmetoder, men det var jo også ensbetydende med at hele helgen min automatisk gikk i dass, og jeg da var dømt til å tilbringe de nærmeste dagene hjemme hos min mor i 2380 Helvete for å slippe å sulte ihjel. Og all denne elendigheten ene og alene takket være den jævla strømregninga jeg aller mest føler for å tørke meg grundig i ræva med...

Frustrasjonen vokste seg etterhvert så stor at jeg på et tidspunkt var faretruende nær ved å selge den ene nyren min på svartebørsen for å kunne tjene inn litt raske penger, og i tillegg øke mulighetene for å kunne unne meg en Kaptein Sabeltann-is som plaster på såret. Men før jeg rakk å komme så langt, kom heldigvis redningen brått som en heftig bitchslap i trynet på meg. Det finnes nemlig et ytterst elskverdig vesen som var mer enn villig til å låne meg et par slanter, slik at jeg slapp å sette livet mitt på vent frem til mandag. Det vil altså si at jeg kommer meg hjem igjen til Lillehammer i dag med begge mine nyrer i behold og i tillegg kan joine fylla. Dèt er faen meg velstand!

Så, siden planen er å hive seg på druen i kveld, tillater jeg meg derfor å ta meg 100% fri herfra
frem til mandag, da jeg mest sannsynlig kommer til å ligge i dyp koma
kritisk infisert av min egen og andres fyllefis store deler av morgendagen.

Until next time; spis pent, oppfør dere som folk og ikke tiss i dusjen!
Mvh bloggfitta. 

God formiddag, alle penisinnehavere og puppebærere. Atter en gang sitter jeg her nokså blown away av besøksstatistikken som igjen har eksplodert og tilnærmet seksdoblet seg siden i går. Som følge av dette må jeg innrømme at jeg nå begynner å bli nevneverdig nysgjerrig; jeg kan rett og slett ikke fatte eller begripe hvor det er dere finner meg alle sammen? Og hvem i all verden er dere? Jeg har ikke opplevd så stor pågang her inne siden jeg blogget aktivt over en lengre periode for noen år tilbake og var noenlunde "kjent" i den forbindelse rundt om i nærdistriktene her, og ikke engang da registrerte jeg fullt så mange besøkende som det har vært her inne nå de siste dagene. Hva i all verdens land og rike er det som skjer? Kjenner jeg nærmest får litt tendenser til noia her jeg sitter..

Sånn ellers må jeg si jeg lurer veldig på hvem det er som ikke har bedre ting å ta seg til enn å aktivt sitte og kødderinge meg med skjult nummer igjennom store deler av natta, for så å servere meg sporadisk tungpusting og stønning idet jeg tar telefonen? Har du brukt opp klippekortet ditt på Gaustad, eller hva faen er greia? Bare for å ha det sagt, nestemann som kødderinger meg skal jeg personlig dra etter rævhåra gjennom gågata og henrette på lilletorget. Med stiletthæler og neglsaks. Suit yourself.

Sånn avslutningsvis kan jeg også nevne at dere som er ytterligere nysgjerrige og sultne på informasjon angående Breivik, dere er hjertelig velkommen til å sende meg en melding på facebook, så kan vi ta det derfra. Jeg prøver nemlig i det lengste å begrense 22. juli-rettssakskriveriet mitt litt her inne, så jeg ikke mister stemplet mitt som useriøs drittunge helt fullstendig. Det skulle jo tatt seg ut...

Når det er sagt, gjenstår det vel egentlig bare å ønske dere alle sammen en riktig god helg. 
Mvh bloggfitta.

Hallo i luken. Aller først; hva i all verden er det som har skjedd her inne det siste døgnet? Når jeg nå logget inn ble jeg møtt av en besøksstatistikk som tilsynelatende har tatt løpefart og skutt til himmels?! Men, kommentarer og generelle innspill/innvendinger må jeg derimot si dere er begredelig dårlige på, besøksstatistikken sammenlignet med antall kommentarer tatt i betraktning. Er det fordi dere rett og slett ikke gidder engasjere dere ytterligere, eller er dere så dypt og inderlig enige i alt jeg skriver her inne at dere ikke anser det som nødvendig med ytterligere kommentarer? Èn ting er ihvertfall sikkert: Det er betydelig mye vanskeligere for meg å lese dere, enn det åpenbart må være for dere å lese meg.

Uansett, jeg var i går tilstede i tinghuset for å overvære rettsforhandlingene i sin helhet, 100% sensurfritt - hvilket uten tvil var en særdeles interessant prosess. Inntrykkene man ble sittende igjen med både under og i etterkant av disse var rett og slett overveldende, på alle måter egentlig. Det fremkom mange sterke detaljer, og man fikk brått et veldig nært og sårt forhold til det hele.

Retten ble satt klokken 09.00, og jeg satt da druknet i dyp konsentrasjon hele veien frem til retten hevet kokken 16.00 - med unntak av noen felles pauser på Oslo tingretts premisser underveis. Kort oppsummert var det vel på mange måter en ganske "vanlig" dag i retten hvor Breivik fikk forklare seg fritt i forhold til sakkyndigrapportene, og hvor det underveis foregikk grundige utspørringer av ham. Ellers fikk man overvære vitneforklaringer, i tillegg til at det var fokus på blant annet fremleggelse av obduksjonsrapporter. Alt i alt var det en veldig sterk opplevelse å være tilstede.

Opplevelsen av det å få se Breivik forklare seg har jeg imdlertid litt større vanskeligheter med å sette ord på - men jeg kan ihvertfall si som så at jeg i løpet av dagen i går fikk endelig konstatert det jeg lenge har vært veldig overbevist om; nemlig at den mediedekningen som føres i disse dager i mange tilfeller er kvalmende partisk. Det er noe helt annet å se og høre ham med egne øyne og ører, enn å lese det som fremkommer i media, hvor objektiviteten i mine øyne på mange måter er fullstendig fraværende. De inntrykk jeg personlig har av Breivik, strider veldig imot slik han fremstilles av mediene.

Opplevde også å bli intervjuet av to aviser under en av rettspausene i tinghuset,
deriblant en nederlandsk avis. Og jeg tror jeg skal ha klart å formidle en kort oppsummering
av mine synspunkter noenlunde greit der, tross dårlig tid og litt hektiske omstendigheter.
Med mindre journalistene feilsiterer meg fullstendig da, selvfølgelig
- det er jo tross alt ikke et helt ukjent fenomen.

Jeg anbefaler alle å lese
Stefan Brunvatnes innlegg i Aftenposten.
 

- Endelig noen som faktisk tør stå frem og sette ord på det jeg lenge både har tenkt og følt mye på. Jeg må si at dette er et unektelig friskt pust fra all den åpenbart partiske mediadekningen man får servert på løpende bånd i disse dager. Enhver avis med respekt for seg selv burde sterkt vurdere ansettelse av denne artikkelforfatteren, og umiddelbart sparke de krakilske papegøyene de utbetaler lønn til per dags dato.

Dette er noe som burde være en ren selvfølgelighet at blir ytret i et åpent demokrati, og som burde blitt skildret av mediene selv for lenge siden. Jeg håper dette innlegget vil kunne medføre flere fruktbare debatter i tiden fremover, hvor dette for alvor blir tatt tak i. Jeg vil nemlig tørre å påstå at ytringsfriheten vår i kjølvannet av 22. juli desverre er blitt betraktelig innskrenket, noe som kommer tydelig frem ved at mange har virket engstelige for å ytre blant annet enkle og nøytrale oppfordninger om faktabasert og objektiv journalistikk, av frykt for å bli dømt nedenom og under av et dominerende "moralpoliti". Det kan nærmest virke som om det er blitt utarbeidet en slags uskreven fasit på hvordan nordmenn "skal" tenke og reagere i forbindelse med alt som kan relateres til 22. juli.

Skal man i det hele tatt ha en sjans til å gjøre seg opp et 100% objektivt synspunkt i denne saken, er man nærmest nødt til å boikotte det som måtte eksistere av norske medier, og selv gå aktivt inn for å innhente uprossesert informasjon på egenhånd. Jeg misliker virkelig å måtte si det, men dekningen av denne rettssaken passer urovekkende godt inn i de beskyldninger Breivik selv kommer med mot blant annet journalistene her i landet.

Det at vi på mange måter umyndiggjøres ved denne massive sensur- og filtreringsordningen, ser jeg på som intet annet enn en ren fornærmelse. Som artikkelforfatteren selv skriver, så er vi alle smertelig klar over hvilke grusomheter Breivik har utført, og jeg er overbevist om at de aller fleste av oss som av egen fri vilje hadde valgt å følge med på hans forklaring i sin helhet ville vært i ypperlig stand til å forholde seg rasjonelt til denne, grusomhetene til tross. Men, slik det nå ligger an er vi altså ikke levnet noe annet valg enn å måtte nøye oss med forutintatte journalisters egne grenseløse synsing, i stedet for å kunne få mulighet til å ta stilling til og fordøye Breiviks faktiske forklaring.

Uansett hvordan man velger å argumentere for eller imot, mener jeg sannheten er unektelig mye sunnere å forholde seg til enn den endeløse forvirringen som nå sprer seg nærmest epidemisk rundt om i landet i forbindelse med denne saken, takket være disse "ekspertkommentatorene" som i alle mulige retninger synser seg fullstendig vekk fra virkeligheten. Ja, sannheten kan riktig nok være både hard å høre og tung å bære, men den er likevel å foretrekke. - Vi fortjener å få vite sannheten.

Jeg mener det er viktig å ikke fokusere for mye på hva vi føler overfor Breivik, men heller så langt det lar seg gjøre gå i dybden og prøve å forstå hva som førte til hans ugjerning. Vi må kunne tillate oss å lære av det som kommer frem - for faktum er at vi har mye å lære, både fagfolk og den alminnelige mannen i gata. Hva med å heller forsøke å fokusere på hva som faktisk ledet til 22. juli, slik at vi kan ta lærdom av det, og dermed sammen kunne arbeide for å forhindre at lignende tragedier skjer i fremtiden, i stedet for å konkurrere om å rope "monster" høyest mulig?

Med tanke på de grusomme handlingene han har utført, har jeg selvfølgelig full forståelse for at det naturligvis har bygget seg opp et intenst sinne overfor ham blant majoriteten av oss, og jeg kan forstå manges instinktive behov for å "ta" Breivik - men den mediedekningen som føres i disse dager viser intet annet enn en direkte nedlatende holdning overfor lesernes intelligens. Det føles rett og slett fordummende å lese det norske medier i disse dager velger å legge frem for oss - slik jeg ser det mestrer de overhodet ikke det å stille seg nøytralt nok til å kunne fremlegge et objektivt bilde av rettssaken og den tiltalte. I dette tilfellet later desverre det rent profesjonelle ansvaret man har som journalist til å ha forduftet ut i intet..

Det skal også sies at selv om jeg ikke nå slår hånda mi i bordet og utroper bestemt at Breivik er en latterlig og bleikfeit klovn med alle mulig tenkelige psykiske diagnoser, så er det ikke dermed sagt at jeg synes han er en alle tiders kjernekar - jeg prøver rett og slett bare å forholde meg til et noenlunde objektivt syn på saken. Verden er nemlig ikke bare svart/hvit.

De aller fleste har mange og sterke meninger om Breivik, og man kan selvfølgelig synse så mye man vil, men det medfører på ingen måte endelige fakta. Man skal være svært forsiktig med å sitte bastant å diagnostisere et menneske fra sofaen hjemme kun med informasjon fremkommet i media som grunnlag. Det er viktig å merke seg at det kun er en ørliten andel av all aktuell informasjon i saken media faktisk får tilgang til, så det å sitte å påstå at man sitter med en endelig korrekt diagnose på mannen blir rett og slett for enkelt da grunnlaget åpenbart er altfor tynt.

Ja, Breivik har begått ytterst umenneskelige og barbariske ugjerninger, og skal selvsagt straffes deretter - jeg har absolutt ingen innsigelser mot det. Poenget mitt er at man ikke kommer spesielt langt med å sitte og hate og demonisere mannen i det uendelige. Da mener jeg det er betydelig mer hensiktsmessig å forsøke å komme til bunns i de bakenforliggende årsakene som faktisk førte til hans udåd, slik at vi kan få kartlagt hvordan vi sammen skal kunne bedrive forebyggende arbeid for å forhindre lignende tragedier fra å skje i fremtiden.

Jeg vet at mange også reagerer på hvor tilsynelatende "pent" Breivik behandles under rettsforhandlingene, og til det må jeg bare få tilføye følgende: Det at rettssystemet selv i disse dager makter å opprettholde de viktigste grunnleggende prinsipper og verdier rettsstaten Norge står for, det gjør meg faktisk forbannet stolt. Det viser at systemet vårt faktisk fungerer, og at vi ikke lar oss vippe av pinnen eller lar oss frarøve det humane i oss, grusomhetene til tross. Og det, i mine øyne, er unektelig sterkt og stort.

Da var helgen over, hverdagen kaller, og jeg sitter for øyblikket her
og oppdaterer meg fortløpende på dagens nyheter i forbindelse med rettssaken mot Breivik.

Hvis jeg skal være helt ærlig slutter det aldri å slå meg hvor endeløst komisk jeg egentlig synes hele greia er - utelukkende hva omstendighetene rundt Breivik angår, selvfølgelig. Jeg trodde jeg rett og slett skulle krepere av latter da jeg før helgen gikk inn på dagbladet.no og ble møtt av dagens feiteste overskrift bestående av følgende budskap: "Breivik må bruke spesialpenn i retten".

Breivik har altså blitt utstyrt med en bøyelig penn som ikke kan brukes som stikkvåpen. Og som om ikke det var nok, kommer følgende informasjon frem videre i artikkelen: "I vitneboksen har Breivik også en vannkaraffel stående. Denne er av plast, ifølge Oslo tingrett." Altså, jeg beklager, men jeg klarer ikke annet enn å instinktivt slå meg på låret og glise meg skeiv av hele greia. Breivik minner meg stadig mer og mer om en uselvstendig liten guttunge som nøye må ivaretas av voksne - hvor han må holdes under konstant oppsyn til enhver tid og hvor alle farlige leketøy må fjernes. Skulle faen ikke forundre meg om de av sikkerhetshensyn fjerner skorpene på brødskiva hans og. Det er faktisk nesten så jeg tar meg selv i å utvikle en slags ørliten form for morsfølelse for mannen. - Nesten. Mentaliteten min er heldigvis ikke helt nedsnødd.

Og ikke nok med det, men i tillegg til at han har rammer på omtrentlig lik linje som en liten shitkid i tidlig barnehagealder, må jo fyren faen meg også leies over alt hvor han går! Jeg husker jeg var faretruende nær ved å le meg 90% ufør da jeg for første gang så Breivik iført noe tilnærmet identisk med et bikkjebånd under rekonstruksjonen på Utøya, hvor en politimann da gikk et lite stykke bak ham og holdt kontrollen i andre enden av båndet. De går faen meg tur med'n! - Det eneste de manglet på det tidspunktet var vel egentlig bare belønningsgodbiter og bæsjeposer. Og i tillegg tatt i betraktning det faktum at Breivik har egen luftegård på Ila gjør hele greia bare en trillion ganger mer lættis. Beklager, men jeg kan ikke noe for det - i mine øyne er dette ting som er unektelig morsomt. Galgenhumor har alltid vært en veldig naturlig del av meg.

Nei, faen heller, hvis jeg noen gang får meg hund,
skal den faen meg hete Breivik - det eksisterer ei tvil i min sjel.
Ved tilsnakk er det jo så å si umulig for omstendighetene å fatte forskjell.
"Straks tilbake, skal bare ut og lufte Breivik."

- og siden det er helg, tillater jeg meg derfor å drite midlertidig i bloggen:

- bæsjen er forøvrig hjemmelaget. Av meg. I paint.
Så åpenbart driter jeg jo ikke helt fullstendig i den. Bloggen altså.

Hola you guys. Jeg innser selv at det har vært en god del alvorspregede skriverier her inne de siste dagene, så jeg velger nå å sette en strek her og tre tilbake i rollen som den useriøse og ufyselig dritten jeg vanligvis pleier å være før det går for langt.

Nå har det seg altså slik at jeg fremdeles ligger her langflat med influensafaktor til tusen, så det er desverre et unektelig faktum at jeg hverken føler meg eller ser nevneverdig mye bedre ut i dag enn hva jeg gjorde i går. Så i et forsøk på å dra opp stemningen her inne en liten smule, skal jeg legge ved et bilde av undertegnede fra en dag hvor jeg, i motsetning til nå, faktisk var i litt over middels godt humør (for ja, det hender faktisk at det skjer av og til):

Ja..... Noen direkte partystemning medfører det vel ikke akkurat,
men dere skal faen meg være takknemlige for at jeg velger å skjerme dere
fra det groteske febertrynet jeg er innehaver av akkurat nå
- skal jeg være helt ærlig ser det faktisk ut som jeg har røyka gardina her jeg ligger.

Sånn ellers har jeg nylig vært innom den lokale neglesalongen og fått fikset neglene mine:

- slapp av, jeg kødda!

Den dagen jeg skulle komme i fare for å utvise så mye som et snev av rosabloggeri her inne, skal dere alle som èn med god samvittighet få lov til å skyte meg i leggen, med valgfritt våpen. Dessuten hadde jeg da vel vitterlig aldri giddet å betale så mye som et rødt øre for å få pimpa forhornede døde celler hos en såkalt profesjonell - for meg blir det omtrent det samme som å gå til frisøren og be om å få stusset tuppene på underarmshårene sine. Det finnes faktisk viktigere ting å bruke pengene sine på, som for eksempel 4 liter sjokolademelk, litt gelè, Pepsi Max og en pakke med nøkkelost.

- et bilde fra innkjøpet jeg gjorde da jeg gikk på butikken utelukkende for å handle inn middagsmat som følge av tomt kjøleskap. Da vil jeg si det er unektelig godt gjort å komme hjem med en pakke nøkkelost som det eneste matrelaterte, og ellers en shitload med brask hvor næringsinnholdet er fullstendig fraværende. Alt i alt ser det vel egentlig mest ut som om en femåring har blitt sendt på butikken uten handleliste hjemmefra. Det at jeg i det hele tatt får lov av myndighetene til å bo for meg selv kan faktisk til tider være litt vanskelig å begripe.. Men, men.

Uansett, nå kjenner jeg at feberen er i ferd med å kicke inn igjen for fulle mugger her,
så da gjør jeg som forhuden på kuken - jeg trekker meg tilbake.
Ha en fin dag.

Mvh bloggfitta.

God aften, kjære blogglesere (nei, det var ikke ment som en fornærmelse). Jeg ligger for øyeblikket på sykeleiet - got hit by the flu. Og jeg kan egentlig ikke si annet enn som så; fytti driten, det kjennes ut som jeg har fått en skikkelig omgang rundjuling her jeg ligger som ei brutalt overkjørt padde på motorveien. Om det i det hele tatt på noen som helst måte skulle være mulig, tror jeg faktisk nå at jeg føler meg enda litt verre igjen enn ei vestkantfitte på festivaldass. Jeg foreslår derfor at dere alle som èn benytter anledningen til å sette av ett minutt til utelukkende å synes synd på meg. På forhånd takk.

Akkurat nå er vel egentlig dette her en ganske god beskrivelse av hvordan jeg ser ut:

Sånn ellers ligger jeg her godt innpakket i dyna mi med både en shitload smertestillende, energidrikk og halstabletter lett tilgjengelig, mens jeg leser nøye igjennom tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik. Jeg så meg nemlig etterhvert så møkka lei av all den forbanna sensureringa fra tingretten i Oslo, at jeg til slutt gikk praktisk til verks og skaffet meg tiltaleslutningen i sin helhet på egenhånd. Så nå sitter jeg her med hele blekka foran meg, 100% usensurert.

Noe av det verste jeg vet er nemlig når det tilbakeholdes informasjon i forbindelse med saker som i stor grad interesserer og fascinerer meg - og dette er helt klart en av dem. Et annet typisk eksempel på dette er jo det såkalte "halloween-drapet" som ble begått i en leilighet på Bislett i Oslo, oktober i fjor - hvor gjerningsmannen ut av det blå, tilsynelatende helt uprovosert, gikk til brutalt og nådeløst angrep på to av sine beste kamerater med kniv. Den ene døde som kjent av skadene, mens den andre såvidt kom seg unna i live med livstruende stikkskader.

På åstedet møtte man i etterkant et særdeles groteskt og blodig syn, hvor det blant annet var blitt skrevet "GUD" med store bokstaver i blod på veggen, samtidig som gjerningsmannen selv med kniv hadde risset inn et kors på sitt eget bryst. Han ble i tillegg av politiet funnet ute i bakgården kun iført bokser, stående i en blodpøl hvor han angivelig også skal ha knivstukket seg selv i halsen.

Denne saken fikk naturligvis mye oppmerksomhet i media, men identiteten til gjerningsmannen ble aldri tillatt å offentliggjøres - ikke overraskende til stor irritasjon hos meg. Så jeg valgte da rett og slett å ta saken i egne hender - og etter et par timer med intens snoking og endevending av alle mulige hjørner og ender på internett, satt jeg til slutt igjen med fullt navn, et lite knippe informasjon om og bilde av gjerningsmannen himself.

Min interesse for saken om drapet på 98 år gamle Hilda Feste i Os første nyttårsdag er vel forsåvidt også et ganske godt eksempel på denne noe sære "fanatismen" min. Det mest oppsiktsvekkende med denne saken var jo ikke bare det at den gamle damen bar preg av å ha blitt seksuelt misbrukt før hun ble brutalt drept som følge av massiv vold mot hodet, men også det sjokkerende faktum at den antatte gjerningsmannen viste seg å være bare 18 år gammel (!)

Siktede har hele veien etter pågripelsen hevdet at han ikke husker noe som helst fra tidsrommet hvor drapet ble begått, og beskriver en form for "blackout" etter å ha deltatt på en fest og drukket alkohol tidligere samme kveld. Ifølge hans forsvarer har han også ved flere anledninger gjentatt at han hverken kan fatte eller begripe at han skal kunne ha hatt noe som helst med denne ugjerningen å gjøre - til tross for at politiet etterhvert har hevdet at de har funnet flere fellende bevis.

Denne saken ble det jo også store oppslag om i media en periode, men heller ikke i dette tilfellet ble det tillatt å offentliggjøre identiteten til gjerningsmannen. Og som det overengasjerte og nysgjerrige mennesket jeg er av natur, var det da bare èn ting å gjøre; nemlig sette seg ned og leke etterforsker på egenhånd som om jeg skulle fått saftig timesbetaling for det. Og etter nok en gang å ha runda internett, diverse informasjonssentraler med mer, og i tillegg beveget meg inn på noen litt mer personlige arenaer jeg egentlig ikke har en dritt med å bevege meg inn på, satt jeg til slutt igjen med både navn og bilde av gjerningsmannen.

Utrolig hva man finner ut av bare man er innehaver av litt brennende og genuint engasjement og nysgjerrighet - hvis hverken politiet eller media er villige til å gi meg den informasjonen jeg vil ha, så får jeg finne ut av det selv! Hvorfor jeg har et så grensesprengende behov for å vite disse "forbudte" detaljene i slike typer "edgy" drapssaker vet jeg ikke, jeg bare er sånn - jeg må vite. Ellers får jeg omtrent ikke ro i meg. Dette er rett og slett bare emner som fascinerer meg langt inn i ryggmargen - hva som får enkelte mennesker til å begå så groteske handlinger, og hva som foregår i hodene deres.

(BTW. Hvis noen som har med disse ovennevnte sakene her å gjøre
av en eller annen høyst usannsynlig tilfeldighet skulle snuble innom her,
og eventuelt reagere på det at jeg sitter på noen sensitive opplysninger;
slapp av, jeg har absolutt ingen intensjoner eller planer om å utlevere dette til noen.
Jeg respekterer ønsket om diskresjon, og retter meg selvfølgelig etter det.)

Og, jah... nå har jeg kjeda meg da vettu - to tha bone!
Men til mitt forsvar er det faktisk ikke så jævla fett å ligge syk. Og når jeg ligger her nærmest fastgrodd
i sengen kombinert med min eksploderende skrivetrang, er det desverre
intet annet enn dømt til å resultere i en eller annen form for massiv skriftlig lapskaus.
Får inderlig håpe dere har hatt en litt bedre dag enn hva jeg kan skryte på meg.

Nå, og i tiden fremover, finner en essensiell
og særdeles viktig demokratisk prosess sted - men kun et fåtall av demokratiet får ta del i den.
Er det virkelig dette de mente med mer åpenhet og demokrati?

Jeg husker jeg i tiden etter 22. juli nærmest var overveldet av stolthet over hvilken verdig måte Norge hadde taklet den umenneskelige utfordringen vi var blitt servert på. Under den tiden der hvor hat og hevnlyst kanskje ville vært det mest nærliggende og naturlige å føle på, svarte vi i stedet med å vise et enda sterkere samhold, og enda mer omsorg for hverandre. Vi viste at vi nektet å la oss kue av en forskrudd manns handlinger, og vi viste at vi ikke under noen omstendigheter ville tillate så mye som en ripe i de verdier nasjonen Norge står for.

Likevel blir majoriteten av oss nå nektet å ta del i de mest essensielle delene av rettssaken. Hvor ble det av det samholdet man snakket så varmt om i tiden etter 22. juli? Hvis man ser på the big picture var tross alt ikke dette et angrep ene og alene på enkeltpersoner, men også et angrep på hele det norske folk. Vi er alle berørte, om så i noe forskjellig grad.

Det er derfor hver enkelt av oss bør få mulighet til å supplere fagfolkenes vurdering av Anders Behring Breiviks psyke med vår egen sunne fornuft - det burde egentlig vært en ren selvfølgelighet. Etter 22. juli viste det norske folk meget tydelig at vi var i stand til å både tenke og handle rasjonelt, til tross for grusomhetene som rammet oss. Det å nå beslutte å frata oss muligheten til å høre forbryterens egen forklaring i all sin groteske forskruddhet, og muligens galskap, mener jeg er å regelrett mistro hver og
én av oss.

Den største utfordringen med denne rettergangen er å formidle den på en måte som gjør at vi alle kan forstå og leve med resultatet av den - noe de desverre ser ut til å mislykkes totalt med. Det er skuffende, og ikke minst trist å se at Stoltenbergs fornuftige og rettferdige oppfordringer i etterkant av 22. juli ikke etterfølges.

Som jeg skrev den gang da, om det jeg satte så uhorvelig stor pris på:

"Takk, Jens Stoltenberg.
Du har vist en hel nasjon at du ikke bare er statsminister i navnet,
men også Norges fremste tillitsmann, og et stort medmenneske.
Hvor du henter styrke fra er det bare du som vet,
når man tenker på hvor mange kjente og kjære du har mistet.
Takk for at du gir oss styrke, håp og inspirasjon i disse dager, nå når vi trenger det mest.

Måten du har taklet denne krisen på vil for alltid stå som et eksempel
til etterfølge for alle statsledere i hele verden.
Du har hele tiden hatt full fokus på de berørte, og aldri snakket om hverken hevn eller hat.
Jeg vil du skal vite at jeg er ufattelig stolt over å ha deg som statsminister. 

I de rørte tårenes tåke er det vanskelig å si mer.. Vi har en verdig leder av Norge.
Hva du har vist oss av styrke, verdighet, klokskap og personlig engasjement,
bør vi alle ta ettertrykkelig til ettertanke.
Jeg er evig takknemlig for at du klarte å gi oss det du nå har gjort;
nemlig tanker og verdier som kan leve videre. - Mer åpenhet og demokrati!

Takk, Stoltenberg, for at du gjorde Norge sterkt, verdig og menneskelig,
gjennom det terrorvelde som forsøkte å velte oss."

Mer åpenhet og demokrati - hvor ble det av?

Som de fleste har fått med seg startet i dag terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik opp i Oslo Tinghus. Selv har jeg valgt å følge med hele veien fra det minuttet retten ble satt omkring klokken 09.00 i dag tidlig, og frem til retten etter mange lange timer ble hevet. Det har vært meget spesielt å både få se og høre Breivik snakke for seg for åpne kameraer for aller første gang, og jeg må innrømme at jeg faktisk føler meg noe preget av stundens alvor. Selv kjente jeg ikke personlig noen av de som ble brutalt myrdet 22. juli, men noen av ofrene er fjerne bekjente jeg har møtt ved flere tidligere anledninger, og jeg kjenner flere av dem som mistet noen de hadde kjær - Norge er som kjent et lite land, hvor hver fallen er en bror eller venn.

Det er ingen tvil om at man tar seg selv i å tildels gjenoppleve den tunge tiden i dagene etter 22. juli nå når rettssaken kjøres igang for fullt. Jeg tenker mye på ofrene som ble frarøvet livene sine så altfor tidlig, og jeg tenker svært mye på de etterlatte. Jeg husker fremdeles veldig godt dagen etter terrorangrepet, hvor jeg våknet et godt stykke utpå dagen etter å ha tilbragt store deler av natten foran TV-skjermen for å holde meg løpende oppdatert på utviklingen i saken. Det hele føltes fremdeles helt uvirkelig idet jeg våknet, og enda mer uvirkelig ble det da jeg slo på TV'n og brått ble opplyst om det oppdaterte tallet på antall døde. Det var mildt sagt et sjokk, og det var uten tvil særdeles vondt å måtte ta innover seg.

Jeg husker jeg deretter reagerte med å instinktivt slå av TV'n og tusle tilbake til rommet mitt i pysjen, hvor jeg satte meg ned i senga - det føltes på mange måter meningsløst å stå opp den dagen. Her ble jeg sittende en god stund og reflektere over det som nylig var hendt, mens jeg tente et lys for ofrene, for de berørte, de pårørende - for Norge. Og hvor jeg samtidig gjorde et forsøk på å formidle mine tanker, følelser, og respekt for alle de involverte, med tårer i øynene.

Jeg tenner et lys for alle som er berørt av terrorangrepet Norge ble rammet av i går
- for ofrene, og for de etterlatte som sørger. Mine varmeste tanker er med dere alle.

Det som nå har skjedd er hjerteskjærende, uvirkelig og grusomt..
Det siste døgnet har vært sjokkerende, tunge og lange timer,
og helt klart en sterk belastning for oss alle sammen.
Det er alt i alt vanskelig å begripe det enorme omfanget.
-
Selv om det nå felles mange tårer i sorg,
opplever man også å røres til tårer av den utrolige barmhjertigheten,
varmen, hjelpsomheten og omsorgen våre landsmenn viser overfor hverandre.
Vi viser fra bunnen av hjertet at vi står sammen, bryr oss,
og at vi støtter og ivaretar hverandre igjennom denne vonde tiden.
Det sterke samholdet er virkelig stort og utvilsomt rørende å være vitne til
- og det gjør meg ikke minst meget stolt over å være norsk. 
- 
Nok en gang; mine varmeste tanker og dypeste medfølelse
går til alle som er direkte berørt av gårsdagens grusomme hendelse.
Vit at hver og en av dere har en hel nasjon i ryggen.

Sammen er vi sterke,
og sammen skal vi kjempe oss igjennom dette,
hånd i hånd. 

Unnskyld meg, men hva i svarteste gjør egentlig ananas på pizza? Kan noen vennligst svare meg på det? Å få servert pizza med ananas blir for meg nærmest det samme som å finne hår i maten, eller omtrent like på trynet som å onanere lidenskapelig til jakt- og fiskeprogrammer på NRK - jeg ser ærlig talt ikke logikken. Jeg klarer bare ikke slutte å irritere meg hver gang jeg får servert en i utgangspunktet digg pizza med en shitload av ananas på, noe som resulterer i at jeg da blir sittende og plukke i stykker maten min til det ser ut som den er ferdig fordøyd tre ganger allerede. Bon appetit meg i ræva. Når jeg oppnår verdensherredømme skal jeg personlig sørge for å få utryddet kombinasjonen pizza og ananananas for godt.

En annen ting som irriterer meg særdeles mye om dagen er folk som aldri ser ut til å lære seg å skille mellom OG og Å. Altså, unnskyld meg, men skulka dere hele barneskolen? Eller er dere virkelig bare så jævla lite møblerte i huet? Jeg fatter ikke at det skal være så forbanna vanskelig å forstå at det er forskjell på å og og og og og å!!!!! JEEZ.

For ikke å glemme orddeling - Å GUD som disse orddelingskrøplingene griseirriterer meg! Jeg kan virkelig ikke begripe at dere ikke ser hvor fullstendig på trynet det er når dere eksempelvis meddeler på facebook at dere har pult ost på brødskiva deres. I mean, really?! Jeg tør faktisk påstå at jeg kunne trøkka i meg ei pakke bokstavkjeks og driti ut mer oppegående setninger enn flesteparten av dere. Denne alarmerende mangelen på grunnleggende grammatiske kunnskaper hos folk gir meg nesten inntrykk av at skremmende mange lærere helst burde ha fått sparken på løpende bånd, snarest.

Apropo det å sparke lærere,
så velger jeg nå å benytte anledningen til å reklamere litt for mein freund:

Jeg regner med flesteparten av de som regelmessig holder seg oppdatert innen nyhetsbildet husker mannen som nylig fikk sparken fra sin lærerstilling fordi noen hysteriske suppehuer automatisk konkluderte med at han "støttet Breivik" ved å dra et par (åpenbart ironiske!) vitser omhandlende Anders Behring Breivik på sin egen facebook-profil - i tillegg til å produsere noe kontroversielle filmer på fritiden. Denne saken prydet jo forsiden på de aller fleste av Norges aviser en periode.

Jeg må rett og slett bare lene meg tilbake og le oppgitt av
hvor jævla fintfølende og skjøre folk er jeg ass. Fy faen så sørgelig.
At man ikke engang skal få ha humoren sin i fred er faen meg helt på bærtur.

Bare en liten utblåsning, rettet mot blader og magasiner generelt:

JAVEL?

Jeg bruker da for faen ingen av disse jakkene jeg, så hvorfor i all verden står det i overskriften at jeg gjør det? Lyve til meg på den måten - FY. Jeg har faktisk ikke sett noe som helst til disse jakkene her hjemme hos meg - but then again kan det jo også være mulig at jeg kanskje ikke har lett godt nok..?

Ja, jeg vet dette er en bagatell, men jeg må innrømme at jeg irriterer meg grønn over slike "kommanderende" moteoverskrifter. "Veskene du MÅ ha nå", "Tilbehøret du ikke kan klare deg uten" osv. Nei, jeg MÅ ikke ha de jævla veskene, og jeg klarer meg faktisk helt fint uten det forbanna tilbehøret.

Men, når jeg så klikker meg inn på selve artikkelen, dukker det plutselig opp en ny overskrift, hvilket stiller seg noe i kontrast til hovedoverskriften: "Her er jakkene du kan bruke akkurat nå". De hevder altså først at jeg har disse jakkene, for deretter å påpeke at dette er jakker jeg FÅR LOV til å bruke. Disse skribentene her kan umulig være helt i vater.. Jeg trenger da vel for faen ingen til å fortelle meg hvilke plagg jeg får lov til å bruke og ikke, akkurat det klarer jeg faktisk helt fint å styre selv. Jeg er desverre ikke interessert i å være en av de mange i saueflokken og la meg bli beordret rundt i hytt og pine - jeg behersker uten problemer kunsten å kle på meg sjøl! Jesus Kristiansen, den menneskeheten...

På den annen side; hadde jeg klikket meg inn på denne artikkelen og faktisk funnet flere av mine jakker avbildet, ville det nok brått blitt enda litt verre igjen, og sjansene ville vært store for at paranoiaen hadde kicket inn for alvor. Og takket være disse irriterende og belærende motehurpene ville jeg da mest sannsynlig endt opp med å bruke hele resten av dagen og natten på å rive meg i håret og endevende hele huset på desperat jakt etter skjulte kameraer. Gratulerer, dere er faktisk i stand til å frarøve forstanden selv hos den mest likegyldige sjel. Jeg føler egentlig mest for å slå dere i hodet med en sko.

Once again; jeg fååår ikke sove! Men, det er vel kanskje ikke så jævla rart heller om man tar i betraktning det faktum at jeg sov så lenge i dag (i går) at jeg ble nødt til å spise middag til frokost? I tillegg er jeg i særdeles dårlig humør for øyeblikket, noe som gjør det så å si umulig å sove samme hvilket utgangspunkt man har. Akkurat nå er det faktisk nesten så jeg vurderer å grunnlegge some kind of support group for alle oss som har ei jævla hore til døgnrytme - kollektiv døgning med likesinnede ser jeg for meg at kunne vært noe mer tilfredsstillende enn å til stadighet måtte være utprega nattdyr mutters aleine.

- Ei kule i huet mottas med takk!

DER JA - der ga naboen livstegn fra seg igjen og vettu! Her i gården er det nemlig standard prosedyre å få skremt livsskiten ut av seg som følge av at naboen plutselig dunker monsterhardt i veggen på et eller annet tidspunkt utover de sene nattetimer. Nøyaktig hvorfor er uvisst, det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg er altfor nær ved å avgi ei teskje bløtt i trusa hver eneste gang det forekommer.
Jeg er omtrent like lettskremt som en kjøttmeis.

Anyway, for å forsøke å bearbeide det mildt sagt groteskt dårlige humøret mitt, skal jeg nå putte litt terapautisk musikk i øra (KMFDM) og smårydde litt rundt omkring her. Det er nemlig ingen som rydder mer effektivt enn meg når jeg er i dritthumør.

- FAKTA: Du veit du befinner deg hjemme hos meg når du finner
lipgloss, neglelakk og tomhylser i èn og samme skuff.

Og sånn avslutningsvis kan jeg vel også nevne at jeg til min neste bursdag
ønsker meg en verden uten nerverivende irriterende folk.
- Kort sagt masseutryddelse. Også ønsker jeg meg ilder.

Hei. Jeg er akkurat tilbake fra toalettet, og jeg må bare få sagt det; den styggeste oppfinnelsen noensinne må jo være dasspapir med diktsamling på - som den leseglade sjela jeg er blir jeg jo aldri ferdig på do! For ikke å snakke om hvilken skam det er å måtte trekke slik inspirerende og givende kultur brutalt ned i dass? Nei faen heller, gi meg heller manifestet til Breivik printa over på mykpapir, så skal jeg tørke meg med jævlig god samvittighet.

BRB, spille blokkfløyte med ræva - og så skal jeg se på Jackass.
Mvh bloggfitta.

Hei på dere. Nå sitter jeg her og kødder for meg selv igjen da vettu. Jeg har nettopp maula i meg tilnærmet en tredel av peanøttsmørboksen jeg fant i skapet til min mor, og nå sitter jeg her entusiastisk i sofahjørnet og runder zeh internet med musikk i øra. Klokka er forresten 04.28, for de som skulle ha behov for å vite det. That's right - jeg får ikke sove! Men det faktum at hele fylket ellers sover stopper ikke meg, jeg behersker uten problemer kunsten å underholde meg selv. Ta en titt på dette her for eksempel:

- hvem hadde vel trodd at hvis man bare la litt godvilje til 
kunne det til og med bli en fryd å logge seg inn på noe så traust som nettbanken?

Og ikke nok med det, men jeg lurer på om jeg muligens kan ha funnet
et skjult budskap i hele idèen bak Facebook:

- Mark Suckerberg brukte i utgangspunktet sikkert førsteutkastet av facern som en kanal for å effektivt kunne fiske etter litt diverse brød til pølsa si, og så tok plutselig hele greia bare helt av.
Sikkert ikke fakta for fem flate øre, men jeg tillater meg å tro
at han innerst inne er en liten grisegutt selv om han er ultranerd.

I tillegg har jeg tatt meg den frihet å søke på meg selv inne på urbandictionary.com:

- og må innrømme at jeg ble noe overrasket over resultatet.
Jeg har vel egentlig aldri sett på meg selv som noen kronisk masturbatør(?), men for all del,
det er bedre enn å bli beskyldt for å være jøde - så jeg er igrunn fornøyd.
Faktisk nesten litt rørt, alternativene tatt i betraktning. 

Men sånn seriøst... natta!

Vel, her er jeg igjen. (Faen...) I bloggsammenheng har jeg vel etterhvert kanskje begynt å minne mer og mer om et noget hissig herpesvirus - så fort man tror man endelig er blitt kvitt meg, vender jeg brått meg tilbake, hissigere enn noen gang.

Selv om jeg har gjentatt dette ved flere anledninger tidligere, må jeg jo også denne gangen innrømme at jeg er særdeles skamfull over å i det hele tatt eie en såkalt blogg - jeg kan nemlig ikke fordra ordet "blogg", og ønsker egentlig ikke at mitt navn skal være synonymt med dette ordet overhodet. Men, slik er det nå - er man innehaver av en usedvanlig kraftig skrivetrang og i tillegg har en shitload med meningsløst dritt på hjertet, er det desverre ikke så mange andre steder å henvende seg, enn til nettopp... en blogg.

SÅ:

SKÅL FOR BLOGGFITTA?

Men, for å gi dette innlegget et aldri så lite startspark i ræva - HEI, TAKK FOR SIST! HVORDAN STÅR DET TIL? HUSET STÅR OG BILEN GÅR? - dette er jo naturligvis ting som bryr meg en viss plass, men man spør jo for å være høflig. Selv har jeg nettopp lidd meg igjennom nok en ultraklein episode av Paradise Hotel, og sitter derfor naturlig nok igjen her med ettervirkninger i form av morbide frysninger og dype arr i både sjel og sinn. Hvorfor jeg vil meg selv så vondt kan man jo selvsagt stille spørsmål ved, og på det velger jeg å respondere som følger: Paradise Hotel er i mine øyne som en grusom bilulykke - man vil virkelig ikke se på, men så mååå man på en måte bare likevel. Jeg vil selvfølgelig nødig innrømme at jeg i det hele tatt følger med på denne galskapen bakenfra puta, men, noen guilty pleasures mener jeg det må være tillat å ha. Det skal sies at det riktig nok finnes et fåtall (les: ett individ) der inne jeg under tvil anser som oppegående foreløpig, men ellers er jeg stygt redd resten av røkla desverre havner under kategorien "In desperate need of brain transplantation". Det er jo åpenbart at majoriteten av disse deltagerne er blitt hengende igjen på et tidligere apestadie.

Noe som faktisk er enda kleinere igjen, er vel det faktum at jeg selv for noen måneder tilbake fikk tilbud om å delta på Paradise Hotel, takket være en eller annen anonym idiot som tydeligvis har tatt seg den frihet å melde meg på. Da telefonen en dag ut ifra det blå ringte fra Mastiff-TV, og jeg fikk beskjed av vedkommende i andre enden om hvordan ting lå an, kunne jeg ikke annet enn å bryte sammen i krakilsk monsterlatter av hele greia - mens jeg inni meg led en sakte men sikker død av tanken på at noen i det hele tatt kunne anse meg som Paradise Hotel-materiale... Jeg takket naturligvis nei, av åpenbare grunner, og lider fremdeles den dag i dag av grådig nysgjerrighet på hvem den sure fisen av et anonymt rasshøl det er som har meldt meg på. For å si det sånn, hadde jeg visst hvem du er, kunne du like så greit bare begynt å notere ned låtønsker til begravelsen din med èn eneste gang.

Men nå snakker jeg meg bort her, as usual.
Poenget er; jeg trooor ganske sikkert (kanskje 70%) at jeg er tilbake på "blogg"fronten, fra og med nu
- ikke nødvendigvis med daglige oppdateringer, men et og annet oppgulp når jeg føler for det.
Alle eventuelle hatmail og skriftlige bitchslaps i den forbindelse kan sendes direkte til wanjavic@live.no.

Mvh bloggfitta.

I går, da jeg skulle legge meg, tenkte jeg; fyyyfaen som jeg egentlig HATER å legge meg.
Og i dag, da jeg måtte stå opp, tenkte jeg; fyfaen som jeg virkelig HATER å stå opp.
Og nå, når jeg tenker meg om; fyfaen som jeg egentlig hater å blogge.
Se å dra dere til helvete ut herfra. Dumme unger. Skaff dere et liv.

"Mvh" bloggfitta.

For å si det sånn, så er jeg i monsterdårlig humør nå. Og for å si det sånn!!!!! så er det jævlig frustrerende at jeg slik det nå ligger an ikke har noen i umiddelbar nærhet som jeg enten kan slå eller vri om nakken på med veldig god samvittighet. Det ville nemlig vært jævlig tilfredsstillende for øyeblikket. Noe sier meg vel egentlig at jeg for lengst burde ha investert i en solid boksesekk som kan stille til disposisjon de gangene det skulle klø hemningsløst i både nerver og knyttnever som følge av ting som irriterer meg så grenseløst at jeg facepalmer med begge hender og tar backflip på flat bakke.

Må si jeg rett og slett lurer litt på hvordan jeg skal klare å få fullført de avtaler og ærender som står på planen i morgen også, med et så til de grader grensesprengt sint-o-meter trøkt så langt faens oppi endetarmen at det klør i ganen. Lurer nesten på om jeg bare blir inne jeg ass, siden det tross alt er spådd Trondheim over faens alt i morra. Hælvette..

Sånn ellers sitter jeg for øyeblikket og chillern, så langt det riktig nok lar seg gjøre, med denne her:

 På en eller annen merkelig måte fungerer den som en slags terapi for meg whenever I'm irritated.
You know, I will survive. I'm independent, jeg klarer meg. Anyway, nå tror jeg at jeg velger å ta med meg Dennisen min, parkere tøfla for kvelden og gå og legge meg. Så kanskje man ser på tilværelsen med litt mindre hissige øyne når man våkner i morgen. Natta, med mindre vennlig hilsen meg og katta.

Så langt i dag har det jo gått slik det selvfølgelig måtte gå.. Det er dagen derpå, og det føles som om jeg har hele jævla birkebeinerrennet x3 bak meg. Trøtt, sliten og jævlig og ser ut som en godt over middels herpa utedass både på håret og i trynet. Er mildt sagt så forbanna tom for energi for øyeblikket at jeg faktisk kunne sovna pladask midt i veien hvor som helst, når som helst, med blytung, siklende tunge hengende nokså uglamorøst ut av munnen. Kunne sikkert ha sovna tvert i armene til utenriksminister Jonas Gahr Støre også, enda så mye jeg hater han..

Apropo det å sove.. Husker en gang jeg sov på hotell et sted i utlandet her for noen år tilbake, hvor brannalarmen mot alle odds gikk midt på svarte natta og jeg da bråvåknet av den forferdelig skrikende og ulende lyden som regelrett skar seg nådeløst innover øregangene mine. Det verste var at jeg på det tidspunktet var så forbanna trøtt, gretten og altfor keen på å sove mer, at jeg planta puta irritert og bestemt over øret mitt for å overdøve lyden slik at jeg kunne få sove lenger, vel vitende om at det faktisk var brannalarmen som gikk. Samma faen, jeg skal sove mer, så får jeg heller bare brenne inne, var faktisk tankene som noe tåkebefengt dog blodig seriøst gikk igjennom hodet på meg akkurat der og da. Og der ble jeg også liggende. Enda flaks for meg at det i ettertid viste seg å være falsk alarm..

HEH.

Sånn ellers kan jeg meddele at jeg er driiitlei alt og alle og hele Lillehammer nå egentlig, med noen få unntak såklart. Folk her generelt er så jævla parkerte i huet at det gnager i stykker nervene mine og gir meg sporadiske spasmer med meget ubehagelige ettervirkninger. Akkurat nå føler jeg faktisk aller mest for å teppebombe hele dritten for så å sette meg ned og grille en shitload med pølser på flammehavet som står igjen. Jesus christ, er det rart jeg hater folk..

Så, når man da innser at man faktisk har prestert å bosette seg i verdens rævhøl, må man pent bare lage sin egen moro. Her har jeg fiksa meg skyss hjem fra nach, noget alternativ vel å merke, men det var likevel det lille ekstra som skulle til for å gi meg en relativt lykkelig slutt på kvelden:

 Kamerakvinnen er riktig nok litt i overkant beruset, noe som forklarer hvorfor hele shiten er feil vei.

Og sånn avslutningsvis vil jeg egentlig bare si:
sug meg.

Klokka er nå 13:28, og jeg er hyper. Kjenner det derfor blir fullstendig uaktuelt for mitt vedkommende å ikke drikke seg delvis shitings i løpet av kvelden. Har så drøyt mye energi å ta av i dag at jeg nærmest skyter rundt alene i leiligheten her med kinaputter i ræva og slædder i alle svinger med konstant brølende monsterlættis. Stakkars naboene her må jo tro det har revna fullstendig mentalt for meg, ser jo sikkert ut som et jævla freakshow av en annen verden fra utsiden.

- Syke barn leker best. Med brannsår på kneet.

But then again er nok ikke dette det verste naboene mine har sett av meg i løpet av det siste året,
man kan trygt si det sånn at de når det gjelder meg har vært ute i hardt vær før.

Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk han her gir et ganske så greit bilde
av hvordan jeg har det akkurat nå:

"Be yourself" is about the worst advice you can give some people?

Sånn avslutningsvis er det bare å ta kontakt for å få sitte på med drekkabilen i kveld.
Den går sikkert sånn etter klokka 18.00 en gang.

______________¶___
| D R E K K A!!!! ||l ""|""\__,_
| _____________|||__|__|__|]     TUT TUUUT!!
(@)@)*********(@)(@)**(@).    

Det får'n si.. Jeg våknet nå, og innser da etterhvert at jeg faktisk har sovet helt siden jeg slokna rundt... wait for it... 5-tiden i går kveld (!!!) Har da tydeligvis sovet meg både fredelig og komabefengt igjennom alle de tre alarmene på mobilen min som uler verre enn skadeskutte villdyr, hvilket betyr: ALLE planer og avtaler --> strake veien rett i dass. Faen svarte, jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig..

MEN, da kan jeg da ihvertfall skryte på meg å være uthvilt nå, og sånn delvis klar for å ta fatt på helgens festligheter - hvis det i det hele tatt skulle finnes noen vel å merke. Drømte forresten at jeg var på date med MacGyver i natt. Vi spiste romantisk middag ute på italiensk restaurant på hans regning, før vi dro hjem til han (som bodde på hybel!!!). Anyway - han ville pule, det ville ikke jeg, han ble sur og jeg stakk hjem. Jaja, fikk da ihvertfall gratis middag.

Greit nok at jeg var hodestups forelska i fyren da jeg var 6 år, men det eneste jeg faktisk kan finne tiltrekkende på dette bildet den dag i dag er skinnjakka. Kunne riktig nok ha trengt ekspertisen hans de gangene jeg sitter på toalettet og selvfølgelig finner ut litt for seint at jeg er tom for dopapir, men ellers er han ikke lenger mye interessant i mine øyne. Den sveisen hans ser jo forsåvidt også ut som et eller annet uidentifiserbart dødt dyr som har blitt brutalt rygga over av gressklippern.

Sånn ellers kunne jeg veldig gjerne tenke meg å vite hvilken RASPEBALL av et gigantrævhøl det er som vil meg så vondt at vedkommende har meldt meg på Paradise Hotel??? DÈT skjer ikke. Du det gjelder kan ihvertfall være trygg på at jeg ikke vil komme til å la dette gå ustraffet hen.

Den svei.

Må innrømme at jeg desverre fikk så akutt lættis at jeg smalt bakhodet i veggen bak meg idèt jeg kom over denne overskriften.. Snakk om å ta "saken" i egne hender. Dama har jo faktisk satt til livs det jeg selv mange ganger bare har kunnet drømme om å gjøre med de så altfor mange rusletissene der ute. Og andre også forsåvidt.. For det skal vel ikke akkurat skyves under en stol at jeg ved flere anledninger har følt et grensesprengende behov for å male husveggen med hjernemassen til enkelte hunkjønn også, men i motsetning til denne dama kan jeg heldigvis skryte på meg å ha litt høyere impulskontroll. Bortsett fra den gangen jeg ble så forbanna at jeg knakk tastaturet mitt i to da, selvfølgelig. Da er jeg faktisk ganske sikker på at man kunne se satan i øynene mine..

Tror ikke jeg er mye søt når jeg er sint.. Heldigvis er det ytterst sjeldent det skjer.

Tror forsåvidt også jeg skal være meget takknemlig for det faktum
at jeg ikke har gønnere annet enn i diverse smykkeformer..

.. ellers kunne det vel fort a blitt ei stund i buret på meg og.


Men over til noe annet. Dette er hva jeg for øyeblikket sitter og koser meg med:

- skal sies at jeg digger rådyret (?) som legger seg ned og breaker fra 1:25 og utover.
Han har skjønt det.

Bare for å ha det på det rene.. Da jeg opprettet denne bloggen bestemte jeg meg i utgangspunktet for at denne skriveblekka ikke skulle inneholde noe som helst av altfor personlig relaterte saker, snarere tvert imot, hvilket var noe jeg hadde regnet med at de fleste av leserne her inne faktisk var inneforstått med. Men siden dette her nå omhandler et såpass alvorlig tema, føler jeg nesten at jeg ikke har noe annet valg enn å ta det opp, slik at jeg får ryddet opp i de misforståelser som nå måtte være ute og gå.

Det er visst mange som har vært innom bloggen min det siste døgnet, en del fler enn hva jeg hadde forventet, og selvfølgelig er det jo alltids noen sarte sjeler som finner noe de reagerer på. Jeg fikk i går en melding med beskjed om at jeg hadde kommet med en høyst unødvendig kommentar her inne med tanke på hva som har skjedd her i nærområdet nå nylig - de som er bosatt i Lillehammer og omegn vet godt hva det er snakk om, så jeg går ikke noe nærmere inn på det. Det som da ble reagert på var tydeligvis følgende:

"Anyway, what's been up siden sist? Ikke en dritt. Dette er kanskje den kjedeligste sommerferien jeg har måttet lide meg igjennom på mange år. Alle har daua over alt, alle surver og klager på at det ikke er en dritt som skjer i denne byen mens det likevel ikke er en eneste sjel som prøver å ta initiativ til å gjøre noe med det. Evneveike rasshøl."

Jeg vet foreløpig ikke hvilke jenter dette dreier seg om, men det var da noen som hadde gjort nettopp dette om til en snakkis, og da tydeligvis konkludert med at jeg ikke bryr meg om tragedien som nylig har skjedd. Som jeg har gitt uttrykk for tidligere; dette er IKKE en personlig følelses-blogg på noen som helst måte, ting av den typen som skjedde i helgen havner ikke her inne og vil ikke bli skrevet om - det trodde jeg de fleste som har pleid å lese denne bloggen, og de som kjenner meg, faktisk hadde skjønt med tanke på alt det meningsløse drittet som står skrevet i det uendelige her. Det er jo absolutt ingenting her inne som har rot i noe som helst som kan kalles fornuft. Jeg skriver ikke for å bli tatt seriøst, men rett og slett for å få et lite avbrekk fra alt og alle i hverdagen, alle stadige seriøsiteter og standard tema og drama, ved å bare kunne rable ned masse meningsløst bullshit som faller ned i hodet på meg akkurat der og da om helt overfladiske ting, og ha en litt uhøytidelig hyggestund for meg selv. Og for å være helt ærlig trodde jeg da virkelig ikke at det var så mange local people som pleide å kaste bort tiden sin her inne.

Denne bloggen ble opprettet av èn eneste grunn, og det var for selv å kunne ha et såkalt "fristed", hvor jeg kan få være meg selv og få lov til å benytte meg av den humoren JEG trives med. Jeg mener at det ikke bør trekkes paraleller mellom det som skjer av tragiske ulykker og lignende rundt omkring i samfunnet og en ytterst useriøs blogg - det som skjer på det private plan hos mine bekjente og hva som foregår i deres liv har overhodet INGENTING med en random blogg å gjøre. Jeg føler da ærlig talt ikke at jeg har noe som helst rett til å skrive om venner og bekjentes tragedier her inne heller.

Det at det skal gå an å henge seg sånn opp i noe som i mine øyne er såpass bagatellmessig, hele bloggen og all useriøsiteten her inne tatt i betraktning, blir for meg litt for paranoid tankegang. Slik jeg ser det er det nå ett ord/èn setning som har blitt tatt fullstendig ut av sammenheng og blitt blåst helt ut av proporsjoner. De som har tittet innom bloggen min før vet godt at det ofte er en del useriøst og hardt språk her inne, som til mitt forsvar blir brukt i helt meningsløse sammenhenger. Så de som da vet med seg selv at de blir lett traumatisert og er svært fintfølende av natur, er det faktisk ikke verre for enn at de bare kan la være å frivillig klikke seg inn her for å lese.

Som mange vet har jeg selv mistet en av mine aller nærmeste, riktig nok grunnet selvmord, men det hindrer allikevel ikke meg i å benytte meg av såkalt galgenhumor nærmest på daglig basis. Jeg spøker stadig vekk med det å ta livet av seg, for helt latterlige grunner, og det har jeg opptil flere ganger vært vitne til at de aller fleste av mine venner også gjør ubegrenset, selv i mitt nærvær. Skal man være nødt til å utelukke alle ord fra sitt vokabular som på noen som helst måte skulle kunne linkes til tragiske hendelser, er det faen meg mange som kommer til å slite.

Jeg pleier ofte å sitere Gandhi i stunder som dette:
If I had no sense of humor, I would long ago have committed suicide.
Humor hjelper meg å takle hverdagen, og er i mine øyne den beste medisin når livet går en imot.

Blar man seg litt tilbake på Facebook-profilen min, kan man blant annet finne igjen dette fra
fredag 8. Juli, altså FØR ulykken tok sted søndag morgen:


Dette er ord og uttrykk jeg bestandig har pleid å bruke både titt og ofte, og jeg vet svært godt at jeg er langt ifra den eneste. Det som menes med setningen det nå har kommet reaksjoner på, er rett og slett at alle rundt omkring har daua i ferien i den forstand at ingen gidder noen ting, folk er generelt så jævla kjeie og tiltaksløse om dagen, og har vært det lenge, men ser allikevel sin rett til å passivt sitte og surve og klage over at det ikke er en dritt som skjer av festlige aktiviteter i denne byen lenger - jeg trodde ærlig talt ikke at det skulle være mulig å misforstå den. Det å konkludere med at jeg ikke bryr meg om ulykken som skjedde i helgen med dèt alene som utgangspunkt, synes jeg blir for tynt grunnlag å dømme på. De som i det hele tatt kan "skryte på seg" å kjenne meg vet godt hva som gjelder, og at jeg har dyp medfølelse for de som er rammet av dette. Jeg hadde da aldri i verden av eget initiativ reist frivillig oppover mot Vinstra for å vandre i timesvis langs elva til langt på natt for å hjelpe til med å lete etter jenta om jeg ikke hadde brydd meg, det sier seg selv. Så vet vi det.

Men for all del, de det måtte gjelde må selvfølgelig gjerne bare fortsette å snakke for min del, om de ikke er i stand til å se saken fra mitt perspektiv. De som kjenner meg (godt nok) vet som sagt meget godt hvordan ting ligger an, så at andre i det hele tatt har behov for å gå rundt og ta standpunkt på vegne av meg blir rett og slett for dumt. Man skulle da virkelig tro det var både bedre og viktigere ting å ta seg til, selv om vi bor i Lillehammer. Det skal riktig nok også sies at det ikke foreligger noen sure miner fra min side som følge av dette her - det har jeg helt enkelt ingen interesse av å bruke energien min på. Just had to say what needed to be said, så får de som eventuelt måtte føle behov for å være furt på meg nå bare få lov til å være det.


Når det er sagt; Alle dere som er rammet av dette, dere har selvfølgelig hver og èn min aller dypeste medfølelse. Det som har skjedd er uten tvil forferdelig trist og uvirkelig, og noe jeg overhodet ikke unner noen å måtte gå igjennom. Mine varmeste tanker går til dere.

Det er jo for de fleste opplyste mennesker en kjent sak at for hyppig bruk av avføringstabletter er avhengighetsskapende og skadelig for tarmsystemet. Bruker man mer enn anbefalt dose over lengre tid kan dette føre til at man da rett og slett ikke lenger vil kunne være i stand til å tømme seg normalt uten disse tablettene. Ulempen da er jo at det faktisk koster rundt 200-lappen for èn pakke - så hva gjør man da om man er blakk og tom for stæsj? "Nei faen ass, hakke råd til å drite" ?

Forresten så ønsker jeg meg sånn her dopapir mer enn ganske mye annet:

Tørke seg i ræva med George Bush ville jo mildt sagt vært fordømt tilfredsstillende
på alle mulig tenkelige måter.

Leste også et sted her for litt siden at det var noen som like etter fødselen hadde søkt om å få kalle datteren sin Klossetta! ... HOLY MOTHER OF GOD, YOU GOTTA BE SHITTING ME? Da er du passe nedsnødd i huet ditt med noko ekstra attåt. Eventuelt må du bare hate ungen din noe jævlig som egentlig bare skulle vært en blaut sprut på lakenet. Eller så er det vel rett og slett bare ikke alle som er oppegående nok til å kunne se likheten mellom et slikt "navn" og et finere ord for det man gjør sitt fornødne på aka vannklosett skråstrek klosett - eller dass, som man ofte sier på godt norsk. Selvfølgelig endte jo de to skadeskutte foreldrene opp med å få blankt avslag på søknaden sin, og enda godt er det så jentungen slapp å bli plukka ut som number one mobbeoffer allerede første skoledag for så å ende opp på trygd i voksen alder i selskap av Amanda Diarèa Larsen, Klamydia Reinhartsen og Nina Toaletta Eng. Av og til lurer jeg faktisk litt på om folk flest er lamme fra nakken og opp..

- I CAN COUNT TO POTATO.

Forresten, det kan umulig bare være jeg som synes den nye sidebar chat'n på facebook ser ut som noe som har blitt røska ut av rassen på ei reke? Ser jo ut som et jævla juletre! Jeg må ærlig innrømme at det er lenge siden noe har irritert meg så grusomt langt inni sjela som denne nye pesten av en oppdatering de i disse dager kaller en "forbedring". Selv holdt jeg på å makulere pc'n min da oppdateringen viste seg å være et faktum før jeg slo hjul ut vinduet fra andre etasje.. Faen ta. Facebook har virkelig stupt kråke strake veien ned i helvete for min del, og kan like gjerne bli værende der. Og for å si det sånn!!!!! så kan Mark SUCKerberg suge meg. Hardt. Jævla nerd.

BRB spille blokkfløyte med ræva.

Hællæ.

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg sitter her og "blogger" i skrivende stund.. Eller jo, jeg gjør det jo selvsagt fordi jeg aner tendenser til kjedsomhet i skrivende stund og fordi jeg har litt for mye dritt på hjertet i skrivende stund (som alltid), men sånn ellers har jeg jo egentlig for lengst bestemt meg for at mitt navn overhodet ikke lenger skal være synonymt med "blogging". Men what the hell. Jeg tar løpefart og driter i det.

Et lite spark i baken har det jo forsåvidt også vært med meldinger fra gamle, trofaste lesere som den siste tiden har gitt uttrykk for at de faktisk savner pisspreiket mitt her inne - hvilket jeg selv riktig nok velger å anse som noget bekymringsverdig.. Noe sier meg at dere faktisk bør komme dere ut i frisk luft, snarest. Men uansett, småkoselig.

Anyway, what's been up siden sist? Ikke en dritt. Dette er kanskje den kjedeligste sommerferien jeg har måttet lide meg igjennom på mange år. Alle har daua over alt, alle surver og klager på at det ikke er en dritt som skjer i denne byen mens det likevel ikke er en eneste sjel som prøver å ta initiativ til å gjøre noe med det. Evneveike rasshøl. Kort oppsummert kan man vel si det slik at dette er de gjeldende tilstander på Lillehammer nowadays:


Men selvfølgelig, noen lyspunkt dukker det jo opp innimellom,
uten at det er så voldsomt mange av de. Jeg har for eksempel kjøpt meg nye ringer:

Og tatt ny (og min siste) tættis:

Og kledd meg ut som katt:

- skitten sådan.

Hengt litt med Charlie Sheen har jeg også tatt meg tid til
- I had to, han maser så jævlig:

 Og ellers så har jeg tøysa litt. Og drikki meg bæsj. And wasted some time med de taletrengte apene på to bein jeg kaller venner. Bortsett fra det drukner man i regnvær på daglig basis og er stadig så uheldig at man ufrivillig observerer nabo'n sprade rundt i baris. Det er IKKE et fredelig syn for øya. Tror vel magen hans må være det sikreste tegnet på at tyngdekraften faktisk er tilstedeværende. Men han er grei da. Dessuten tror jeg faktisk han er den eneste i hele nabolaget som ikke er overbevist om at jeg er fullstendig gal. - Det kan jo riktig nok også være fordi han ikke bor slik til at han kan se rett inn i stua mi.. Men ja.

Uansett, drit og dra. På gjensyn.